Dette er et blogginnlegg og representerer kun synspunktene og smaken til skribent Knut Olav Halseth.

Da er jeg til veis ende med min oppsummering av årets Eurovision-sesong. Her er de ti låtene jeg har på topp av de som vi ikke fikk se og høre i Liverpool.

10. 2Farm – Atomike – Albania

Allerede i Festivali i Kënges i Albania rett før julefreden senket seg fikk vi en av de mest episke opptrednene denne sesongen. Disse tre karene i 2Farm rett og slett bergtok meg med denne framføringa og denne låten, og jeg ble lykkelig da det viste seg å holde til en knallsterk 3. plass i et meget godt felt.

9. From Fall to Spring – Draw The Line – Tyskland

Definitivt den mest hardtslående låten i hele sesongen, men det ble ikke finaleplass på From Fall to Spring. For partymusikeren Ikke Hüftgold var helt suveren i TikTokavstemningen blant seks artister om den siste finaleplassen i Tyskland. From Fall to Spring tok imidlertid en like suveren 2. plass. Og for vinnerne Lord of the Lost var det nok en liten fordel å slippe å få en rockelåt til i finalen som kunne ha tatt stemmer fra de. Uansett, det blir bare tankespinn, det viktigste for meg er at vi fikk en knall metallåt til i årets sesong. Inspirert av Blind Channel, men om mulig enda hardere.

8. Megara – Arcadia – Spania

At vi fikk rock i årets Benidorm Fest var en gledelig overraskelse, og Megara gjorde en kanonjobb med denne låten, som er fra et dataspill, noe som er tydelig i sceneshowet. En pulserende låt med en rå vokal, dette er bare rått og herlig. 4. plass ble det, hadde fortjent pallen!

7. Колискова – KRUTb – Ukraina

Så skal vi ned på en metrostasjon i Kyiv en uke før jul og den ukrainske finalen. Til tross for det skapte ukrainerne en mektig god finale, og nr. 2 ble KRUTb med denne gripende voggesangen til en liten gutt, der moren beroliger barnet med at faren er ute og kjemper mot de onde. Og at alt skal bli bra. Mer trengs egentlig ikke å sies, annet enn at en kan ikke unngå å bli berørt av dette.

6. Bedwetters – Monsters – Estland

Det var tre knallåter i årets Eesti Laul, og hvilke tre som kom til Gullfinalen var egentlig gitt. Bedwetters er jo et herlig bandnavn, og låten og showet deres er bare helt klasse. Og med det kuleste riffet i årets sesong. I hvilket som helst annet år hadde dette vært en soleklar vinner, istedet ble det 3. plass.

5. Jann – Gladiator – Polen

Så stikker jeg hånden inn i vepsebolet som var den polske finalen. Der reglene ble endret like før slik at vi ikke fikk en Gullfinale med bare SMS-stemmer fra folket. Dette var den store folkefavoritten, og da Jann bare kom på 4. plass hos juryen brøt spetakkelet løs i salen. Spesielt da Blanka og hennes sukkersøte poplåt fikk flest stemmer av en jury ledet av Edyta Gorniak, nr. 2 for Polen i deres debut i 1994. Jann vant SMS-stemmene, men det var som nevnt umulig å slå Blanka med det forspranget,. Jeg skal ikke utdype det mer, annet enn at med Gladiator så hadde Polen vært en vinnerkandidat. Ja, stagingen kunne ha blitt jobbet mer med, vokalen også, men dette er en episk låt som jeg er sikker på kunne gjort det skarpt i Liverpool.

4. Smash Into Pieces – Six Feet Under – Sverige

Svenskene skjøt gullfuglen med å få med et så merittert metalband som Smash Into Pieces til årets MF! Og de leverte virkelig varene. Dette er rock av høy klasse, og 3. plass var det minste de fortjente. Og i år fikk vi for første gang oppleve en MF-deltaker opptre på Tons of Rock!

3. Ollie – Venom – Estland

At jeg ikke har Smash Into Pieces på 1. plass av alle rockelåtene i årets sesong sier alt om hvilken låt og hvilket show Ollie laget i Eesti Laul. Uheldigvis var det Bedwetters han fikk med seg i Gullfinalen mot unge Alika og hennes rå stemme som tok pusten fra meg. For mot to rockelåter som stjal stemmer fra hverandre var veien åpen for Alika. Jeg er sikker på at Ollie hadde kommet meget høyt i Liverpool. Og for meg den mest episke rockelåten i Eurovisionuniverset på en god stund, Måneskin inkludert, for dette er rått og ekte, enkelt og greit!

2. Madame – Il Bene Nel Male – Italia

21 år gamle Madame, eller Francesca Calearo som er hennes navn er allerede en høyt respektert artist i Italia. Og hennes popularitet ble ikke mindre etter årets Sanremo, der hun fortalte historien til en sexarbeider i en låt der tittelen kan oversettes til: Det onde i det gode. Og det er her det er så innmari synd at videoene fra Sanremo nå er bak betalingsmur hos Rai, for hver framføring var til å få gåsehud av. Vi fikk se en artist som levde seg inn i teksten og ga alt hver gang. Etter hennes opptreden finalekvelden sa programleder og kunstnerisk leder Amadeus spontant: «Superstar!». Og når vi ser videoen, så er kunden hun synger om også en kvinne. Madame bryter barrierer i konservative Italia, og med sine opptredener i årets Sanremo bergtok hun meg langt inn i hjertet. At hun bare ble nr. 7 (av 28) og ikke kom til den avgjørende Gullfinalen forbeholdt de fem beste forteller bare hvilket nivå Sanremo ligger på, men uansett, jeg har fått en ny italiensk artist som jeg vil følge tett framover.

1. Ultimo – Alba – Italia

For Ultimo (Niccolò Moriconi) som ble nr. 2 etter Mahmood i 2019 var det ikke det å vinne som var det primære med deltakelsen i årets Sanremo. For han hadde et budskap som var langt viktigere enn det, et budskap om mental helse og om å kjempe mot sine indre demoner. Og som Madame var det helt tydelig at han ga av hele seg under hver opptreden. Spesielt etter den første framføringa var han preget, og jeg fikk klump i halsen og tårer i øyekroken. Som Örs Siklósi med AWS og Viszlát Nyár i 2018 klarte han å formidle emosjonene i en sang på en slik måte at jeg ble grepet sjøl om jeg ikke forstod språket. Og da har du gjort noe rett som artist tenker jeg. Alba betyr soloppgang, noe som videoen også bærer preg av. Samt det å flykte fra sine indre demoner. Jeg merker fortsatt at hver gang jeg hører denne låten så blir jeg berørt.

Til slutt vil jeg takke dere alle for at dere fulgte min oppsummering av det som var en helt nydelig Eurovision-sesong. 1. september starter en ny sesong, da kan vi begynne å spekulere i hvilke låter vi får i neste års MGP!

Inntil da ønsker jeg alle en riktig god sommer!