Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Når man kommer seg til finale med en margin på bare 3 poeng kan man nesten ikke forvente å gjøre det strålende der og således var det kanskje ikke overraskende at vår serbiske venn Luke Black kom på «sisteplass» blant de landene som kvalifiserte seg til finalen.

Heldigvis for ham holdt jeg på å si er det alltid noen direktekvalifiserte som «tryner» i finalen så dermed fikk han to land bak seg på resultatlisten.

For låten «Samo Mi Se Spava» fikk han til sammen 30 poeng, man kan skryte på seg at jury og folket var temmelig enige om låtens poeng-verdi, han fikk nemlig 14 poeng fra juryen og de siste 16 poengene fra de som stemte.

Ikke overraskende utgjorde nabostemmer over halvparten av de stemmene han mottok, så egentlig traff denne låten heller dårlig ute i ESC-land og hvorfor det egentlig?

Som i fjor fylte dette landet opp særegenhet-kvoten ganske bra og sendte et bidrag som man vanskelig kan sette inn i en spesiell kategori og det skal de ha heder4 for uansett.

Jeg finner dette bidraget ganske så unikt og synes at Luke åpenbart har et talent for å frembringe et budskap i den låten han sang.

Men, vokalt er det til tider ganske så spinkelt og jeg føler vel at kraften i låten ikke kommer skikkelig frem når det er såpass puslete vokalt.

Og da mistet nok mange interessen og det som måtte være historien han prøvde å fortelle forsvant i alt det rare han foretok seg på scenen og mye mulig mange syntes dette dermed ble litt for sært og ikke spesielt kult å se på.

Men, kjære Serbia, fortsett gjerne å sende oss unike bidrag, det er allerede mer enn nok av de veldig ESC-tilpassede bidragene fra før av og de vil fortsette å komme i fremtiden også.