Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Våre spanske venner går alltid helhjertet inn for sitt ESC-bidrag og årets bidrag «Eaea» var ikke noe unntak, dessverre for disse samme spanske vennene får de altfor sjelden veldig godt betalt for sin innsats.

Etter fjorårets tredjeplass var forhåpningene store til at Blanca Paloma skulle få til noe lignende og skulle man tro bookmakerne var det noe som var innenfor rekkevidde, så da var nok 17.plass en passe stor skuffelse egentlig.

Som forventet gjorde Blanca det ganske så bra hos juryene og hadde hanket inn hele 95 poeng hos dem, men folket vendte tommelen noe og med kun 5 poeng fra dem betød det faktisk sisteplass på akkurat den resultatlisten.

Så hvorfor hadde denne låten veldig liten innvirkning på de som så på TV denne lørdagskvelden, var blandingen av flamenco og synkoperte beats så lite tiltrekkende?

Vel, her var det lagd et show som var oppsiktsvekkende nok, har var det tonnevis med innlevelse og lite å klage på når det gjelder det vokale.

Men, låten er på et underlig vis ganske stillestående og hvis man ikke har sansen for slik musikk vil nok låten fremstår som veldig skrikete og dermed kanskje ikke så likandes.

Jeg elsker intensiteten i låten, men skjønner godt de som fant den mer masete enn intens og det skjer også veldig lite i låten og den er såpass annerledes at det muligens blir vanskelig å plassere den i en musikalsk bås og da får den vandre sin egen vei hos de fleste og da finner den ikke frem til poenggivningen skulle jeg tro.

Nei, tror nok at våre spanske venner må finne tilbake til noen som er mer fengende og kanskje endelig ta ESC-skalpen igjen, deres siste seier feirer 55 år nemlig og er kanskje klar for en avløsning snart.