Dette er et blogginnlegg i en serie der Anders M. Tangen tar for seg tekstene i hvert enkelt bidrag i årets MGP. Først ut er Margaret Bergers låt: «Oblivion».

Margaret Berger: «Oblivion», delfinale 1.

I denne låta føler jeg at det er DJ´n Margaret Berger som jobber. Det er mollstemt, tungt og antall beats per minutt er litt lavere enn det vi er vant til på club-scener for tiden. Men det er det jeg elsker med låta. Jeg tror også at det er bevisst. «Oblivion» har ikke et veldig godt ord som vi kan oversette det med på norsk. Oblivion er en tilstand hvor alt rundt deg forsvinner, og du er i din egen boble. En boble hvor alt rundt deg er glemt. I dette tilfelle en boble av kjærlighet og lykke.

«Oblivion» er skrevet av Margaret Berger, Anders Kjær, Monica Engeseth og Sivert Hjeltnes Hagtvedt.

Oversettelse

Her er teksten, oversatt til norsk, og i mangel av et bedre ord er oblivion oversatt med «glemselen». Sorry at jeg ikke har et mer poetisk ord.

Søk i hjertet ditt. Søk din sjel. Du har makten. Du har alt. Åpne sinnet ditt, du eier det. Ikke vær redd for å vise det. Du har alt. Jeg vet du er fortapt

Er dette kjærligheten du har lett etter? Er dette ansiktet du har lett etter denne gangen? Er dette kjærligheten du har lett etter? Vi kan ta det høyere, høyere til glemselen 

Vi kan ta det høyere, høyere til glemselen! 

Ja, du lar elven løpe løpsk. Jeg kan være din skygge om natten. Hvis du holder meg i hånden, går det bra. Vil du noen gang la meg komme inn? Er dette kjærligheten du har lett etter? Er dette ansiktet du har lett etter denne gangen? Er dette kjærligheten du har lett etter? 

Vi kan ta det høyere, høyere til glemselen 

Verden har veid tungt i det siste. Ikke la det ta deg ned. La kjærligheten løpe løpsk

Tung beat og lett lykke

For meg er dette ganske så genialt produsert . Det mollstemte, altså det litt melankolske og triste i harmoniene i musikken, representerer kanskje nettopp det Margaret synger her: «verden har veid tungt i det siste». Men så kommer det oppløftende i refrenget med lysere toner, og en nesten engleaktig «oooo oooo oooo». Det er vel her vi er i denne tilstanden av harmoni og lykke, hvor verdens håpløshet er glemt. I alle fall for en stund.

Margaret Berger selv sier til escNorge om teksten at:

– når verden er hard må vi fokusere på kjærligheten som finnes i menneskeheten. Vennskap, familie og nære relasjoner. Hengi oss til det for å finne lykkefølelsen.

Jeg tenker at denne teksten handler om å finne kjærligheten hos et annet enkeltmenneske, inne i seg selv, eller i møte med en mer altoppslukende følelse. De fleste av oss har vel kjent på følelsen av å være forelsket. Hvor alt annet enn den kjærligheten og varmen i forelskelsen stenges ute, eller blir uviktig.

Det er vel den kilden til kjærlighet Margaret vil at vi alle skal søke og kanskje finne. For det går kanskje an å få forelskelsesfølelsen, som en slags «oblivion» uten å være hodestups forelsket i et annet menneske. Men rett og slett i livet, og det og de vi har rundt oss.