Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Til helgen skal den nasjonale finalen som sees frem til med størst interesse hos fansen Melodifestivalen avholdes og skal man tro de som setter odds er det faktisk mye mulig for at det blir norsk seier borte i grannelandet vårt.

Og hvis det skjer vil det faktisk være første gang våre svenske venner sender noen som ikke har svensk pass til den internasjonale finalen, i hvert fall helt og ikke delvis.

Vi har jo hatt en nordmann, eller skal jeg si nordkvinne som har sunget for Sverige før, som kjent var Elisabeth Andreassen eller Bettan som vi gjerne kaller henne halvparten av duoen Chips.

Men, det skal vel sies at på det tidspunktet var Bettan vel mest kjent som en svensk artist og det faktum at hun hadde norsk pass ble vel mest sett på som en kuriositet da og egentlig ikke lagt så veldig stort merke til.

Det var vel først når Hanne Krogh fikk knepet tak i damen og gjort henne til norsk i duoen Bobbysocks at passet til Bettan kom helt til sin rette.

Ellers har det vel bare vært svenske statsborgere som har sunget for kongeriket Sverige, selv om naturligvis noen av artistene har hatt en opprinnelse fra utenfor Sveriges landegrenser, mest kjent er kanskje Loreen som vel har sin opprinnelse fra Marokko, men dog er født i Sverige og ikke minst ABBA-medlemmet Anni-Frid Lyngstad som de fleste vet er født i Norge og hun ble ikke svensk statsborger før hun fylte 16 år.

Men, tilbake til årets svenske finale og det faktum at det faktisk kan bli vunnet av to glade gutter fra Trofors i Nordland som fikk sitt gjennombrudd i en norsk finale av Junior Grand Prix og siden den gang har hatt en musikalsk karriere som har gitt dem en god del suksess i mange land.

Husker godt de var pauseinnslag i en finsk finale for noen år siden, det kunne virke som om en god del av publikummet den gang kom først og fremst for akkurat det pauseinnslaget og måtte plage seg gjennom en finsk finale først, hvor stort offer for dem det var vites ikke.

Naturligvis har det blitt spekulert om de noen gang skulle dukke opp i den voksne utgaven av Melodi Grand Prix og det er mulig det kan ha vært en plan om det, men åpenbart har de såpass store krav for å delta at den planen aldri har blitt satt ut i livet.

For noen var det nok derfor en overraskelse med litt bitter smak da de deltok i Melodifestivalen i fjor med låten «Air» som kun ble slått av Loreen og hun gikk jo som kjent hen og vant den internasjonale finalen så da var det vel bare på sin plass at de måtte ta til takke med andreplassen.

I tillegg vant de det som heter OGAE Second Chance Contest der de forskjellige fan-klubben for ESC rundt i hele verden stemmer på låter som ikke vant sin nasjonale finale.

Marcus og Martinus flyttet fra den norske til den svenske delen av det plateselskapet de tilhører og det sies å være hovedgrunnen til at de dermed satser mer i Sverige enn i sitt hjemland og for å være ærlig skjønner jeg dem godt.

Her får nemlig musikk som er med i den nasjonale finalen og delfinalene mye større gjennomslag enn det som er tilfelle i Norge, i skrivende stund er de 10 mest spilte låtene i Sverige alle låter som har vært med i konkurransen, i Norge er vi heldige hvis mer enn 2 låter gjør seg gjeldende.

Bør vel også nevne at det sceneshowet svensk TV tilbyr sine artister ligger noen ganske store hakk over det norsk TV tilbyr sine artister og det tror jeg faktisk også spiller inn hvis man kan velge hvilken nasjonal finale man kunne tenkt seg å være med i.

Så med andre ord skjønner jeg godt at tvillingparet Gunnarsen velger bort Norge og gjør svensker av seg musikalsk og hvis de får representer Sverige kan man vel nesten garantere 12-poengeren fra Norge kan vi ikke.

Men, de skal vinne først og det største hinderet tror jeg kan blir at svenske når det gjelder hvilket bidrag de sender til den internasjonale konkurransen er ganske så nasjonale må vite.

Det har deltatt «utlendinger» før i Sverige, men etter at delfinale ble innført har stordelen av dem stort sett forsvunnet ut før de i det hele tatt kom seg til finalen, så slik sett er faktisk andreplassen til gutta fra i fjor vel en slags besteplassering for deltagere uten svensk pass.

Og kanskje var det veldig lurt å delta i fjor og dermed varme opp sine svenske fans tilstrekkelig til at de nå sender dem hele veien til Malmö, så med andre ord kan det muligens ikke bli noen av de som står på scenen i Malmö som egentlig har Sverige som hjemmebane, det har ikke skjedd så ofte.

Den siste jeg kommer på er faktisk svensk, da Estland arrangerte den eneste internasjonale finalen de har avholdt tilbake i 2002 var det svenske Sahlene som forsvarte de estiske fargene så det dermed ikke historisk at arrangørlandet stiller med en «utlending», ellers har vel Luxembourg aldri stilt med hjemlig artist de gangene de arrangerte den internasjonale finalen med unntak av siste gang i 1984, Sophie Carle var faktisk født i arrangørlandet den gang.

Men, nå svimer jeg av sted, la meg gå tilbake til førstkommende lørdags høydepunkt, Melodifestivalen og det faktum om jeg tror at det kan bli norsk seier der eller ikke, en liten sjekk på gamle odds viser at vi må tilbake til 2020 siste gang odds-vinneren ikke vant, da hadde artistene Anne Bergendahl, Dotter og The Mamas alle 16% vinnersjanse, men det var Anna som lå øverst.

Personlig tror jeg at kampen om å få representer Sverige på hjemmebane nok blir mer spennende enn oddsen skulle tilsi, men det har vist seg at når oddsen tror såpass mye på en låt som de gjør med låten «Unforgettable» med 65% vinnersjanse, går det som oftest veien til slutt så da blir det høyst sannsynlig norsk aften på lørdag og det blir deilig å være norsk i Sverige.