Dette er et blogginnlegg og representerer kun Knut Olav Halseths mening og smak om låtene i årets sesong.

40. Jay Smith – Back To My Roots – Sverige

Jeg er svak for country og countryrock, og da Jay Smith kom med en god countryrocker i Mello var det rett i min gate. Kult at han kom seg til finale gjennom Sista chansen-avstemninga og der synes jeg at han gjorde en god opptreden. Dette er jo en musikkform der mye handler om å gå tilbake til sine røtter, så sånn sett en ekte og god countryrocklåt dette.

39. Nemanja Radosevic – Jutra bez tebe – Serbia

En god Balkanballade må med og når den i tillegg var en dose rocka så ble denne her fra Nemanja Radosevic en fin opplevelse for mine øreganger. Artisten har også den kraften i vokalen som trengs for en slik låt.

38. Engmanns Kapell – Norrland – Sverige

Enda en av disse gode typiske svenske låtene som det er så fint får være med i Mello, men som dessverre ikke har særlig med sjanse til å komme til finalen. Men jeg elsker denne låten, et smittende refreng og en type musikk som jeg er meget svak for. Jeg blir rett og slett i godt humør av den! Skulle bare ønske at en slik låt snart klarer å ta det siste steget og oppnå en velfortjent finaleplass.

37. Francesco Balasso – Eiffel – San Marino

Jeg er svak for låter som får meg i godt humør, og i denne spesielle sesongen var slike låter ekstra viktige for meg. Francesco Balasso kom verken til semifinale eller finale med denne humørpillen i San Marino, men veien til mitt musikalske hjerte fant han. Og noen ganger er nettopp det det viktigste, at låten når inn til deg uansett hvordan det har gått med den i konkurransen.

36. Medina – Que Sera – Sverige

Men når vi snakker humørpiller må jeg bare takke duoen Medina for at de kom med denne til Mello. Her er det ekte livsglede og musikkglede, og at de kom så høyt som 2. plass var SÅ fortjent! Denne låten og dette sceneshowet trengte vi virkelig slik denne sesongen utviklet seg!

35. Anzela – Paskubek – Litauen

Men jeg er jo en rocker by heart, og fengende rockelåter er noe av det beste jeg vet i Eurovision-sammenheng. Der krysset Anzela av i alle boksene hos meg, dette er som sagt fengende, det er energi og trøkk og det er en vokal på grensa til rasp. Og det er i det hele tatt det jeg vil ha av en skikkelig rockelåt!

34. Sasha Sil – Love is a Language – Latvia

Men fine rockeballader er jeg også svak for, og det kom Sasha Sil med i Latvia. Skulle ønske litt mer trøkk i vokalen i refrenget, men ellers er dette en låt som er behagelig og god å ha i øregangene.

33. Heiðrún Anna – Þjakaður af ást – Island

Elektropop er jeg vanligvis ikke så glad i, men ingen regel uten unntak. For denne fra Heiðrún Anna på Island falt jeg for tvert, hun framfører den med varme, og melodien er også bare så fin.

32. Olsi Ballta – Unë – Albania

Igjen var det mange knallgode låter i Festivali i Kënges, men igjen klarte ikke albanerne å velge en av de til å representere seg i Eurovision. Som f. eks. denne energiske rockelåten fra Olsi Ballta, framført med kraft og energi. Og så er det noe med orkestret som gir låtene i FIK en ekstra dimensjon, pluss at vi som elsker gitarsoloer virkelig får vårt i denne unike festivalen som er blitt en trivelig førjulstradisjon for oss Eurovision-entusiaster!

31. BigMama – La rabbia non ti basta – Italia

Sinne er ikke nok for deg er den norske oversettelsen av tittelen på låten unge BigMama debuterte i Sanremo med. Henvendt til en far som mishandlet sitt barn med vonde og nedlatende ord gjennom oppveksten. Synd at RAI tar ned liveframføringene fra YouTube etter et par uker, for det er der du virkelig skjønner låten. Som så mange andre italienske artister klarte BigMama der å selge inn låtens budskap.