Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.
Av og til kan man jo lurer på hva som skjer i vår elskede konkurranse og i denne serien skal jeg kommentere noen episoder og hendelser som så absolutt fortjener tittelen «Hvorfor».
Selv om jeg er president i den norske MGP-klubben er jeg ikke automatisk forpliktet til å elske det norske bidraget, men hittils har jeg alltid likte det norske bidraget såpass mye at jeg har heiet på det av hele mitt hjerte.
Det jeg derimot føler meg forpliktet til er å støtte den norske artisten helhjertet uansett hva jeg måtte synes om låten og av og til har man jo lurt på hvorfor den norske låten og dermed artist har fått såpass dårlig betalt poengmessig.
Tre ganger har Norge gått gjennom den forsmedelige greia med å sitte igjen i green-room og ikke vært blant de ti landene som fikk seg billett til finalen og vel de gangene svir litt det må jeg innrømme.
Jeg må vel også innrømme at da Guri Schanke i 2007 og Agnete i 2016 ikke kom seg til finalen var det ikke et veldig stort sjokk for meg, den mottagelsen låtene til disse to flotte artistene fikk vel fremme i ESC-byen der de opptrådde var ikke overstrømmende positive for en finaleplass og det gikk jo som kjent ikke helt den veien heller da.
Men, jeg spør meg fortsatt hvorfor det ikke ble finale i 2011 da Stella Mwangi, eller for å være korrekt, da jeg var til stede i salen i Düsseldorf spurte jeg med det spørsmålet og jeg har vel sjelden vært så sint og skuffet etter en semifinale som jeg var akkurat da.
Det er mye mulig at jeg er den nordmannen som har sittet flest ganger på første rad på ESC og den første semifinalen i 2011 var en av de gangene og jeg husker at taket formelig løftet seg og absolutt hele salen digget de afrikanske rytmene frøken Mwangi serverte oss og jeg var vel i liten tvil om at dette skulle ta oss rett til finalen og det var jo bookmakerne også enige i og hvis du ser på slutten av videoen ser man undertegnede heier vilt etter at Stella har opptrådd.
Det skal sies at i salen er lyden såpass dårlig at man sjelden hører når noen ikke har en helt god dag på det vokale området for når skuffelsen etter en tapt finaleplass hadde lagt seg og jeg fikk se og ikke minst høre hva Europa hadde blitt servert så skjønte jeg fort hvorfor det ikke hadde gått veien.
Sjelden har vel en norsk artist hatt såpass store utfordringer vokalt, nå var hun syk og hun skal ha all ære for at det hun presterte var såpass sprudlende og fengende som det var, men i all rettferdighet så fortjente hun vel neppe en finaleplass når alt kommer til alt.
Nå skal det sies at hvis 2024-reglene for avstemming i semifinalen hadde vært på plass allerede i 2011 hadde vi gått til finalen, hos de som stemte på telefon kom faktisk «Haba Haba» på en helt grei 9 plass, men når juryen rettet opp på det felles inntrykket av låtene ble vi nummer 17 av 19 låter og vi hadde trengt nesten dobbelt så mange poeng som vi fikk for å gå til finalen.
Så da kan jeg kanskje spørre om hvorfor regelen om at teleforavstemming skal være eneste kilde til poeng i semifinalen ikke ble innført allerede i 2011, men samma det, låten er fortsatt like kul den.
