Dette er et blogginnlegg og representerer kun skribent Christer Høiland sine egne synspunkter og tanker rundt Norges sjanser i årets Eurovision Song Contest.

I dag har vi en hviledag før det som allerede omtales som et ordentlig “blodbad” av en semifinale går av staben i morgen kveld. 15 land skal kjempe om de siste finaleplassene – deriblant Norge og vår egen Jonas Lovv. Juryen avgjør sine stemmer allerede i kveld, og nervene begynner virkelig å melde seg. Samtidig har jeg en veldig god følelse på Norges vegne, og jeg tror oppriktig at vi kommer til å se Jonas i finalen på lørdag.

For det er nemlig noe helt spesielt med «Ya Ya Ya».

Da jeg først hørte studioversjonen før MGP, skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke ble fullstendig overbevist med én gang. Men det endret seg momentant da jeg så opptredenen live i Håkons Hall i Lillehammer. Det ble umiddelbart tydelig at denne bergenseren her var artisten Norge måtte sende til Eurovision i år. For makan til performer skal man lete lenge etter.

Jonas har en helt unik tilstedeværelse på scenen. Han eier den fra første sekund, og det er nærmest umulig å ikke bli dratt inn i både energien, uttrykket og historien han forteller. «Ya Ya Ya» er ikke bare en låt man hører på – det er en opptreden man opplever. Han fremstår som en artist som har gjort dette hele livet og får det til å se «lett» ut, og det merkes. Vokalen sitter hver eneste gang, utstrålingen er enorm, og han har den sjeldne evnen til å få publikum til å følge hvert eneste sekund av opptredenen.

Jeg er helt sikker på at han kommer til å ha hele Wiener Stadthalle – og millioner av TV-seere rundt om i Europa – i sin hule hånd når han avslutter semifinale 2 i morgen kveld.

Og nettopp startrekkefølgen tror jeg faktisk kan bli en stor fordel for Norge. Å avslutte semifinalen gir automatisk ekstra oppmerksomhet, og det hjelper også at vi kommer etter to roligere bidrag fra Malta og Albania. Når Jonas da entrer scenen med den energibomben «Ya Ya Ya» faktisk er, tror jeg det vil vekke både salen og TV-publikummet på tampen av kvelden. Ikke minst vil Norges bidrag være helt friskt i minnet idet stemmelinjene åpner. Det kan vise seg å være utrolig viktig i en så jevn semifinale.

Gjennom pre-party-sesongen har jeg også fått muligheten til å reise rundt og dekke arrangementene i både Amsterdam og Oslo for ESC Norge. Jonas deltok også i London, og én ting har blitt veldig tydelig gjennom hele Eurovision-våren: han er en fantastisk ambassadør for Norge.

Han er den som blir igjen lengst for å møte fans, ta bilder og prate med folk – han har virkelig aldri dårlig tid! Flere i pressen har også fortalt hvor hyggelig og jordnær han er i intervjusituasjoner. Jonas virker genuint takknemlig for muligheten han har fått, og det skinner gjennom i alt han gjør. Han har kastet seg helhjertet inn i Eurovision-eventyret, reist rundt i Europa for å møte fans og promotere låta – og jeg tror virkelig det kan være med på å gi Norge ekstra støtte når Europa skal stemme frem finalistene.

Ser man på oddsen akkurat nå, er Norge fortsatt det man kaller en “borderline qualifier”. Bookmakerne virker rett og slett usikre på om vi går videre eller ikke. Men personlig tror jeg oddsen kommer til å endre seg drastisk så fort Jonas går på scenen i morgen kveld. For dersom han leverer slik vi vet han kan, tror jeg Europa kommer til å forstå hvorfor dette er et finaleverdig bidrag.

Ja, konkurransen er knalltøff i år. Semifinalen er stappfull av sterke bidrag. Men Norge har noe mange andre land mangler: en artist med en helt egen x-faktor. Jonas klarer å skape en kontakt med publikum som ikke kan læres bort, og det er nettopp slike øyeblikk folk husker når stemmene skal avgis.

Personlig tror jeg nok ikke Norge tar hjem seieren i årets Eurovision, men jeg mener absolutt at et topp 10-resultat i finalen kan være innen rekkevidde dersom alt klaffer på scenen.

Uansett hva som skjer i morgen, er det én ting som er viktigere enn alt annet: at vi støtter Jonas fullt ut. Enten «Ya Ya Ya» var din favoritt i MGP eller ikke, så skal han nå stå på verdens største musikkscene og representere hele Norge. Det er enormt stort – og han fortjener all støtten han kan få.

Og skulle det mot formodning ikke bli finaleplass, så har vi fortsatt all grunn til å være stolte. Jonas har gått inn i dette med hele hjertet, jobbet beinhardt og vist hvor mye dette betyr for ham.

Men personlig? Jeg har så absolutt troa.

Så kjør på, Jonas – hele Norge heier på deg!