Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter og tittelen henspiller til det østeriske bidraget tilbake i 1962.

Så var den første dagen med en finale over, semifinale 1 og det ble spennende helt mot slutten, men det kommer jeg tilbake til.

Dagen startet på Theater an der Wien, med et lite pressetreff for Jonas og resten av gjengen hans med norsk presse og vi var invitert dit av den norske teatersjefen Stefan Herheim som det viste seg hadde jobbet med moren til Mads Tørklep på den norske opera og med den informasjonen innabords var det kanskje ikke så rart vi endte opp akkurat der vi endte opp, Jonas fortalte han hadde stor respekt for operasangere og at han neppe hadde nerver til å prøve seg på det.

Hvordan nervene til Jonas er etter at første semifinale er over vites ikke, men når stemmene var talt opp viste det seg at bookmakerne fikk rett, med ett unntak, landet som lå på plass nummer 10 gikk ikke videre, og hvor ligger Norge i skrivende tidspunkt, jo på 10.plass.

Det å være til stede på pressesenteret innbyr til en spent følelse, vi så på siste generalprøve og selve sendingen og hører etter om det er noen som synger surt eller ikke helt gjør en topp jobb ellers under fremføringen sin og slik skaper man forventinger til suksess eller fiasko og mens dette skjer deler de delegasjonene som har økonomi til det ut kjekke ting, denne luen fra Hellas vil man jo få bruk for til vinteren.

Sendingen sett under ett synes jeg var sånn cirka grei, programlederne hadde nok litt åpningsnerver, men dialogen fløt sånn passe bra, men de som har skrevet manus er ikke helt på svensk nivå for å si det slik.

For meg ble pauseinnslagene en aldri så liten skuffelse, den akrobatiske var vel egentlig fartsfylt og fin, men den om forvirringen mellom Austria og Australia var egentlig passe teit og langdrygt og den quizen de hadde lagt inn kunne de vel også ha spart seg for, men alt i alt er det fortsatt superflotte TV-show vi blir presentert.

Når det gjelder hvem som gikk videre fikk jeg 8 rette og ikke helt overraskende var det mine 2 «hjertebarn» som ikke fikk æren av en finaleplass, Portugal og San Marino, men da jeg forlot pressesenteret var delegasjonen fra sistnevnte land på vei ut i bussen og jeg fikk en liten gaveboks fra dem.

Jeg får bruke natten til å svelge skuffelsen over at min favorittlåt fra Portugal nå er ute av dansen og får finne meg en ny favoritt, har ikke helt bestemt meg enda hvem det blir.

Som tidligere nevnt, bookmakerne fikk 9 rette og det var kun landet på 10 plass de bommet på, er litt fornøyd med at jeg faktisk hadde tipper Belgia til finalen, da her jeg ikke mistet all teft jeg har innenfor dette fagfeltet.

Men, på Norges vegne føler jeg meg billelitt nervøs nå, vi ligger på en utsatt plass, men forhåpentligvis vil to øvelser senere i dag roe nervene mine og vet dere hva, det postkortet artisten finner på slutten av innslaget foran denne artistens låt eksisterer i virkeligheten, se bare her på det norske postkortet.