Denne gang har skribentene i escNorge gjøvet løs på å vurdere Aleksander Walmanns Grand Prix bidrag i år: «Talk to the hand». En låt som splitter panelet, for denne gang er nesten hele skalaen fra én til ti feler i bruk. I fjor sto Aleksander på scenen sammen med JOWST (Joakim With Steen). Det er JOWST som har skrevet melodien i år også. Tekstforfatteren er også den samme Jonas Mc.Donald. I tillegg har låtskriverteamet bestått av Walmann selv, og Magnus Klausen.

Aleksander Walmann har forført TV-seere med stemmen sin flere ganger. I 2012 kom han på andreplass i The Voice. I fjor vant han den norske Grand Prix-finalen sammen med JOWST og greide en flott tiendeplass i Eurovisionfinalen i Kiev. I fjor høst kom han også nesten til finalen i Stjernekamp hvor han overrasket de fleste inklusiv seg selv med å prestere veldig bra også i sjangeren opera. 

Nå er han klar med låta «Talk to the hand». Den kan tematisk sees som en oppfølger av «Grab the momen». En sang om å våge å gjøre det en tror på, uavhengig av hva andre måte mene om det. Låta er listet blant annet listet for radiospilling på nrk mp3. 

Her er intervju vi i escNorge gjorde med Aleksander og Joakim under pressekonferansen da låtene ble presentert 15.januar:  

Hver av våre skribenter har ti feler til disposisjon å dele ut. 

Hasse Christian Jacobsen: 

Aleksander Walmann er tilbake i MGP-manesjen etter bare et års pause. I år som i fjor stiller han med en låt av JOWST men låta «Talk To The Hand” er heldigvis på ingen måte et plagiat av suksessen «Grab The Moment». I år stiller teamet med en skikkelig funky låt, men man kan likevel gjenkjenne gruppas proffe signatur,mye pga Aleksanders varme og fyldige stemme men også pga veldig godt musikalsk håndverk. Låta starter med en intro som tar meg tilbake til 80-tallet og Stevie Wonders bassgitar i «Sir Duke». Den bygger seg lavmælt opp til et fasinerende refreng, hvor teksten fosser fram og det kan nesten virke som om man vil få sagt mest mulig på kortest mulig tid. Likevel sitter refrenget som et skudd hos meg og fester seg raskt i pannelappen og jeg tar meg i at jeg går og nynner på melodien resten av dagen.

Låta har et gedigent minus. Den er bare 2 min og 42 sek lang og det hele føles som om den slutter midt i låta. Man sitter igjen med en irriterende «Hva skjedde her»? eller «Ble nettforbindelsen brutt»?  følelse og det virker negativt inn på låta.  Avsluttingen virker uferdig og kommer alt for brått og dette må definitivt gjøres noe med før MGP-finalen. Låta kan med fordel også forlenges med 30 sekunder til 3,10 min.

Med en forbedring av låtas avslutting kan «Talk To The Hand» være med å snuse på en topplassering i MGP og skulle den vinne og ta seg til ESC-finalen, er det mange som husker JOWST og Aleksander Walmann fra i fjor og det er slett ikke et minus for disse gutta . Jeg gir 8 feler med et forbehold om at avslutningen forbedres.

Alexander Gjørøy: 

Hakket bedre enn fjorårets bidrag. En kul låt som er lett å synge med på, men jeg er redd den ikke vil skille seg ut nok til at den blir lagt merke til, spesielt om den skulle gå videre til Lisboa, noe den har potensiale til.

Mandy Pettersen: 

Aleksander Walmann og JOWST må gjerne komme tilbake til Grand Prix hvert eneste år. Jeg liker visst all musikken de lager. Selv om «Grab the Moment» var hakket mer umiddelbar i mine øreganger, er dette allikevel et sterkt bidrag i årets finale. Vi vet at Aleksander leverer varene live, så med et godt nummer i Spektrum kan denne lett komme seg til gullfinalen. Den er bare 2.40 lang, så kanskje det blir rom for noen overraskelser her i løpet av de neste ukene?

Anders M. Tangen

Jeg har sjelden opplevd artister som har representert Norge i Eurovision på en mer dedikert måte enn JOWST/Aleksander. De har omfavnet MGP og Eurovision med alt det det innebærer. Blant annet ved å invitere musikere fra Eurovision 2017 til en låtskriver-leir i Norge. De er artister som er veldig lett å like, og jeg må innrømme at jeg superfan av måten de jobber på, og hva de står for. Særlig i tekstene. Jeg ble etterhvert glad i «Grab the moment», selv om jeg syntes den var rotete første gang jeg hørte den. «Talk to the hand» er ikke min kopp med te. Men når jeg nå først har fått i oppgave å bedømme denne te-koppen må jeg bedømme ut ifra min smak. Jeg liker ikke funk noe særlig. Det kan ha med litt påtvungen funk i tensing tida fra band som Mezzoforte, Koinonia og artister som Chick Korea som jeg dypt om inderlig faktisk hater å høre på. Jeg kunne like gjerne satt på en spilleliste full av sekkepipemusikk. Det ville vært like irriterende for meg. Ikke er jeg fan av Bruno Mars heller. Men jeg hører jo at det er flinke folk, og jeg konstaterer at mange liker det. Men personlig klarer jeg ikke denne sjangeren. Bass-grooven minner meg om en kjenningsmelodi til en komiserie på 90-tallet, og uttrykket «Talk to the hand» høres også litt gammeldags ut. Jeg tenker litt; sier folk fortsatt det? Og hva skjedde da de var ferdig med å spille inn 2 minutter og 40 sekunder. Ble minnet på datamaskinen plutselig fullt, og de måtte slutte innspillingen.  Men refrenget fenger mange, og  jeg må kanskje forberede meg på at denne kan bli Norges representant i Lisboa, og det kan godt hende den kan gjøre det brukbart der. Det betyr likevel ikke at dette noen gang blir min kopp med te. Sorry. 

Silje Smith Hansen: 

Tror nok jeg er en av de få som syns «Talk To The Hand» er bedre enn «Grab The Moment».
Det er et eller annet med denne sangen som bare er så utrolig bra – rytmen, melodien, tempoet, teksten og rimene glir så naturlig inn i hverandre og flyter så bra! Det er en type sang som jeg lett kunne opplevd som litt masete, men av en eller annen grunn så gjør jeg ikke det. Klarer ikke helt å sette fingeren på det, men det er bare et eller annet som er gjort veldig riktig her.
Sangen har er veldig tidløst, men samtidig moderne preg, og jeg tror den hadde gjort det veldig bra i Europa. I tillegg til at låta er bra, så husker fortsatt Europa Aleksander Walmann fra i fjor, og tror det er mange som er glad for å se han igjen.  

Michael Simonsen: (Danmark)

På ingen måder et typisk Eurovisjons bidrag, men på mange måter et moderne bidrag. Der er elementer som tiltaler mig ganske godt, men overordnet set, så kommer jeg desverre ikke helt i havn med ‘Talk to the hand’. Det atypiske bidrag skiller seg ut – det kan gå begge veie, jeg tror på en fin plassering, men ikke ¯verst.

Eivind Charlie M. Sætre:

Jeg var blant de som synes «Grab the Moment» var helt grei, men jeg er også blant dem som synes dette forsøket er veldig ugreit. Bidraget har adskillig mer spennende momenter i seg enn fjorårsvinneren, men det hjelper ingenting når det ikke finnes antydninger til noe hook eller refreng som fester seg. Jeg misliker også flørten med funk-discoen,og det hele topper seg med en fryktelig funkbass som ville ha fått ærverdige James Brown til å vri seg i graven.

Beklager, dette er ikke bare dårlig. Det er helt grusomt!

AJ Heraghty: (Irland)

I love this song. The beat is amazing and Iove the instruments being used, especially the guitar. It gives it a real funky sound. I really like his voice as well, and I think this would do well for Norway.

Thomas Steen :

Med fare for å ‘banne i kjerka’ blant alle Aleksander-fans i teamet vårt: Dette er den typen slitsom funk-låt som jeg rett og slett ikke fikser. Jeg synes det hele blir anmassende, stressende og ekstremt gjentakende i lengden. Rytmene sitter absolutt, men melodisk blir det alt for ensformig for min smak, og jeg håper inderlig at vi ikke – for første gang siden Teigen i 1983 – sender samme artist til ESC to år på rad. Takk, men nei takk, sier nå jeg.

Eirik Finbak:

Fester seg lett. Tror ikke det blir seier to år på rad for det er det for mange andre sterke bidrag med til. Men en radiovennlig og hyggelig låt, liker godt arrangeringen! Kunne med fordel ha hatt et lite pusterom med et lite instrumental-parti. Det er det jo også plass til siden låta bare er 2.40 lang.

Eirik Hagen:

En funky låt med kule rytmer. Denne låta gir meg energi og «hooket» i teksten sitter på slutten av låta, noe som er et kjempepluss. Synes det er morsomt at Walmann syntes at esc var så gøy at at han ønsker å gjøre det igjen. 

Anne Ramstad Nordby:

Min favoritt i år. Når riktignok ikke opp til fjorårets innertier, men veldig okey. Spennende instrumentering og rytmer, og Alexander synger upåklagelig som alltid. Blir ikke gretten om det blir ny Europaturnè på Walmann og co. 

Tommy Hansen:

En moderne og fengende låt som passer godt inn i vår tid. Synes alikevel ikke den når helt opp til fjorårets låt. Uansett kjempekult at Aleksander vil delta to år på rad.

Charlotte Sissener:

Hyggelig med et gjensyn med Aleksander Walmann! Fjorårets «Grab the Moment» var en låt som ikke utmerket seg så kraftig for meg før jeg fikk se den fremført i finalen. Jeg har det litt på samme måte med «Talk To The Hand» i år. Velprodusert og rytmisk, men for meg mangler den kanskje det lille ekstra. Men det blir spennende å se hvordan det hele vil se ut på scenen.

Morten Thomassen: 

Her snakker vi god gammeldags disco-funk som det swinger av til tusen. Klarer ikke la være å røre kroppen når jeg hører dette og med en fengende fremføring kan dette virkelig gjøre susen på scenen. Vi vet jo at Aleksander er i stand til å levere på en Grand Prix-scene så akkurat det tror jeg går bra, men skal jeg trekke ned noe må det være at det er lite utvikling i låten, den er i samme tralten i tre samfulle minutter og hvorfor slutter den som om noen bare slo av en strømbryter. Låter må jo ha en slutt det legges merke til.

Aleksander Walmann greide dermed å skaffe seg 96 feler. Om så deler det på femtem skribenter havner «Talk to the hand» på et snitt på 6,4 feler. Et bittelite hårstå bak Charla K og låta «Stop the music» som foreløpig leder med et snitt på 6,5 feler. Vi ønsker Aleksander Walmann og co, lykke til med forberedelsene til MGP!