Da var det klart for rapport fra de første prøvene jeg har opplevd live i dag. Jeg har opparbeidet meg en slags rutine nå, der jeg følger den første lydprøven på monitor fra pressesenteret, og så ser de to første fulle gjennomkjøringene i salen før jeg ser de siste to fra pressesenteret igjen. Da håper jeg at jeg sitter igjen med et balansert og riktig inntrykk av låtene live versus på skjerm.

Albania var første land på scenen etter lunsjpausen, og jeg hadde store forhåpninger – dette er en av mine absolutte favoritter i år. Og heldigvis innfridde Juliana Pasha og teamet hennes på alle punkter. Hun synger utrolig bra – sterkt og sikkert, med fin støtte av de tre kvinnelige koristene. Det er også en mannlig el-fiolinist med på scenen som spiller under mellomspillet. Scenedekoren er enkel, med kun de samme sølvfargede ballongene hengende i remser som Serbia brukte i går, og koreografien er heller ikke spesielt utfordrende – Juliana står omtrent stille på samme sted under hele låten og velger å la lysshowet og kameraet gjøre jobben. Og det gjør de til gangs! Dette er kanskje den flotteste og mest effektive lyssettingen hittil. Fargemønsteret er lilla, rosa og hvitt med blinkende discolys i bakgrunnen under versene, og på begynnelsen av refrenget eksploderer hele bakveggen i equalizer-aktige, pulserende lysmønstre. Utrolig lekkert, og TV-bildene fanger inn effekten meget godt. Jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer bevegelse på scenen, men allikevel – med denne fengende up-tempolåt etter en rotete (Polen) og to langsomme (Belgia, Malta), og en sterk og effektiv visuell og vokal opptreden, må det omtrent et jordskjelv til om ikke Albania går til finalen. Sjekk fremføringen her: http://www.youtube.com/user/eurovision#p/u/0/MB7VHRBrYw4.

Hellas brukte en evighet før de kom i gang på scenen, og rakk derfor bare fire gjennomkjøringer (mot Albanias seks). De kjører samme koreografi som i den nasjonale finalen, men er nå kledd i hvitt (er usikker på om dette er sceneklærne de kommer til å bruke i selve showet). Scenen er i gul/oransje farge med blinkende oransje lysfirkanter i bakgrunnen. Giorgos synger bra og virker hakket mer involvert i koreografien enn i presentasjonsvideoen, men det er ennå et stykke å gå før man kan kalle ham energisk. Grekerne har forandret mellomspillet noe, og de sliter med kameraføringen i dette partiet. Her skal fire spotlights lyse opp de fire danserne, men flere ganger svikter dette, og scenen blir liggende i mørke. Her trengs det mer øving. Ingen optimal prøve for Hellas, dette… Her er en av gjennomgangene: http://www.youtube.com/user/eurovision#p/u/0/UMhz9V-MQCo.

Siste land ut i denne omgangen var Portugal. Filipa begynner ved et mikrofonstativ, støttet av tre kvinnelige korister og akkompagnert av en mann på piano. Lyssettingen går i ulike sjatteringer av lilla og rosa, og scenedekoren er enkel – strimler med noe som likner lange perlekjeder i hvitt og rosa henger ned på midten av scenen. Filipa synger som ventet godt, og hun virker en anelse mer positiv enn i den nasjonale finalen (hun har sluttet å henge med geipen…). Vindmaskinen tas i bruk mot slutten, og Portugal leverer en solid, om enn lite spektakulær prøve. For meg forblir denne låten et eneste langt gjesp, dessverre. Døm selv her: http://www.youtube.com/user/eurovision#p/u/0/OxrhBxKHp2Q.

Nå blir det en kort pause der jeg skal få i meg litt mat, og så kommer dagens tre siste prøver: FYR Makedonia, Hviterussland og Island (og jeg er særlig spent på de to siste, da begge disse hører til mine favoritter i år…).