I morgen går første semifinale i Söngvakeppnin 2013 av stabelen, og før det vil jeg gjerne dele mine førsteinntrykk av låtene med dere. Dette er mine helt personlige betraktninger som jeg gjorde meg da jeg lyttet til sangene for første gang. 

Jeg gleder meg alltid mer til å høre de islandske semifinalistene enn de norske, og det er sjelden jeg blir skuffet. I fjor hadde Island den beste finalen noensinne, uansett land, noe som innebærer at fallhøyden er rimelig stor… 

«Ég á líf» – For en fantastisk vakker start på denne sangen! Her har forhåpningene mine wivslig slått til, siden Eyþór har vært en av de jeg har gledet meg mest til å høre. Det repetitive «ég á líf» trekker imidlertid ned en del, for etter femte gangen begynner det å bli ganske irriterende… Stemmen hans er utrolig sjelfull og flott, jeg liker den dramatiske oppbygningen, og det litt irske i sangen treffer meg, men jeg vet ærlig talt ikke hvor mange ganger jeg orker å høre den… En liten «kuriositet»; Greta Salóme spiller fiolin på låten. En ganske sikker finalist, skulle jeg tro. 

«Til Þín» – Også her liker jeg starten, men så kom det en fryktelig irriterende tromme, som ligger under når Jógvan synger alene, og også delvis når Stefanía er med i versene. Refrenget er fengende, men jeg vet ikke om det holder. Jeg synes kanskje ikke stemmene deres passer så godt til hverandre; på et eller annet vis er de for like. Men som sagt, refrenget er farlig fengende, og denne «trommesyken» er noe de færreste andre har. Jeg tror nok denne bør ta seg til finale, selvfølgelig avhengig av hven den skal kjempe mot i semifinalen. 

«Þú» – Dette er bidraget de fleste har vært mest spente på, og her får vi oss en stor overraskelse; Yohanna synger IKKE en ballade?! Dette er litt countryaktig pop, og det passer stemmen hennes helt flott. Men jeg er ikke helt overbevist om at sangen er sterk nok. Det er noe som mangler, spesielt i versene. Og broen virker litt malplassert, Men vi kan jo være helt sikre på at stemmen holder live, og hun er knallgod på scenen, så en finaleplass er nok sikret. Og vinne kan den også.

«Skuggamynd» – Spennede tittel; her satser jeg på at det kommer noe typisk mystisk og islandsk… Klara har en utrolig interessant stemme, og jeg liker rytmen i denne låten. Den er helt annerledes enn jeg trodde ut fra teksten, men så langt er det nok denne jeg liker best. Instrumentbruken og måten musikken bygger opp under stemmen hennes tiltaler meg veldig. Dette er musikk som både kan danses og lyttes til. Etter bare en gjennomlytting vet jeg at denne sangen hører til på min spilleliste denne vinteren; jeg liker dette kjempegodt. Og kommer til å bli veldig lei meg hvis den ikke går til finale. Jeg VIL se dette live i finalen! 

«Sá sem lætur hjatað ráða för» – Tittelen på denne sangen er en liten munnfull, men vakker! Og den er spesialskrevet for Edda av mannen hennes. Så her er det svært sannsynlig at vi får en stemme som passer perfekt til sangen. Verset er litt jazz/blues/pop, og det har en viss mystikk over seg. Refrenget høres imidlertid ut som det kommer fra en annen sang, og det blir bare veldig merkelig. Synd, for verset lovet wivslig godt. Denne sangen er nok mest for spesielt interesserte, og jeg er redd jeg ikke er blant dem… 

«Meðal andanna» – Den andre fanfavoritten på forhånd er Birgitta, og siden jeg kjenner en av låtskriverne litt er jeg veldig spent på denne. Mange av sangene han skriver er ikke min stil, men det hender han slår til og «treffer meg hjemme». Og dette starter riktig så bra. Verset er melodisk og vakkert, og tekst og melodi står godt til hverandre. Men problemet er, som nesten alltid, refrenget. Det blir for enkelt, standard og velkjent, og dette er en sang som kunne greid seg uten den evinnelige modulasjonen, og den typiske «eurovision»-slutten er en total turn-off for meg. Dessverre. Men det kommer til å fenge det islandske tv-publikummet, og bør være en klar finalist. 

«Lífið snýst» – En duett der jeg ikke har hørt om noen av artistene før; spennende. Dette ligner i starten ganske mye på Ingós «Undir regnbogann», og det er samme slags trivelig sommersang. Men for meg blir dette ganske så pregløst, spesielt i versene. Refrenget løfter låten og får megtil å gynge med, men ikke nok til at dette blir noen favoritt. Tvilsomt om det blir finale på denne, men det er en sånn låt som mange islendinger kan komme til å like godt. 

«Ekki líta undan» – SÅ kommer den jeg har gledet meg mest til! Jeg har hatt de to siste bidragene til Magni på henholdsvis første- og andreplass (jeg liker rock!), og er forberedt på å like årets bidrag godt også. Og så ble det en liten nedtur. Denne er mye mer anonym og gjennomsnitts enn det jeg hadde ventet meg, og det mørke, litt dystre som har kjennetegnet mye av det Magni har gjort før mangler her. Selv er han like flott som alltid, men det er dette med gull og gråstein, da… Som alltid korer de for hverandre…her; Erna Hrönn og Vignir Snær. Selv om jeg savner en del her, så bør Magni nok en gang ta seg til finale. 

«Ég syng!» – Dette var ikke min greie i det hele tatt. Selv om jeg ikke er helt sikker på hvorfor, for dette er egentlig den typen munter sommerlåt som jeg ofte liker. Men ikke denne gangen. Det blir for ensformig, og et eller annet med rytmen er ganske irriterende. Synge kan Unnur imidlertid. Skulle bare ønske hun hadde fått en bedre sang. Siden dette ikke treffer meg har jeg også vanskeligheter med å se denne i en finale. 

«Stund með þér» – Melodisk og fint, men litt uspennende, kanskje? Dette er noe vi har hørt mange ganger før; en ung islandsk jente med vakker stemme som synger en midtempo ballade. Denne har imidlertid et beat som ligger under hele veien og driver sangen fremover. Den bygger seg fint opp, men lover litt mer enn det den greier ð innfri. Det mest interessante med denne sangen er nok allikevel det faktum at Friðrik Ómar og Regína Ósk er to av koristene… Av balladene er denne en av de bedre, og jeg håper den kaprer seg en finaleplass. 

«Vinátta» – Dette er Hallis andre forøk i Söngvakeppnin. Jeg liker gitarballader, så umiddelbart høres dette ut som noe jeg kan komme til å like. Jeg liker det litt bluespregede gitarkompet, og «live» trommer er nok et pluss. Men så skjer det liksom ikke noe mer, og jeg detter litt av. Dessverre. Og dette tror jeg blir i tammeste laget for Island også, og tipper derfor at det ikke blir noe gjenhør med denne i Harpa. Fortsatt uten at jeg har den fjerneste anelse om hvilke sanger som skal kjempe i hvilken semi…

«Augnablík» – Stemmen til Erna Hrönn er ikke til å ta feil av; klokkeklar og litt magisk. Og her har vi et eksempel på en «typisk islandsk sang» som fungerer; Det er et snev av den islandske naturen og historien i rytmene, litt folkemusikkpreg, men allikevel er det friskt nok til at det kan tiltale mange deler av Europa. Det tiltaler i allefall meg. Og at det også her er gamle kjente blant koristene er jo heller ikke noen ulempe; Gísli Magna og Vignir Snær. Dette bør være en soleklar finalist… 

Da har jeg hørt meg gjennom årets 12 semifinalister i Söngvakeppnin, og det generelle inntrykket er at dette er et langt svakere startfelt enn i fjor. Da hadde jeg tre sanger jeg likte kjempegodt, og som jeg kunne ha levd med som vinner. Her er det nok bare en sang som treffer meg helt, og så et par-tre som er helt ok. 

Og disse «finalegjetningene mine» er gjort før semifinalene var blitt offentliggjort, så de må tas med en aldri så liten klype salt. Det samme gjelder koristene; de korer på studioversjonen, men det er ikke like sikkert at de også skal være med på scenen. Jeg vet i alle fall en korist som skal være med på scenen, men som ikke er med på innspillingen av den aktuelle sangen… Så hvem vet.