Ja, så var del-finale to i boks. Og er man så fornøyd med resultatet?? Indeed!
Etter en kveld med vakre toner, ulyder en aldri har hørt før og en dæsj med folkemusikk, har altså Norge funnet tre nye kandidater til å kjempe om en plass i Malmö. Og etter å ha sett del-finalen fra Florø, tror jeg at vinneren av MGP befinner seg blant de tre som gikk videre.
Nå skal man jo ikke trekke for hastige konklusjoner i dette gamet, men man kan jo håpe så lenge.
Hvordan var så kvelden fra Florø?
Jau… Om man ser bort i fra disse rap-dance-tecno-låtene, som for øvrig stod for det meste av ulyden, var dette ikke så halvgæærnt.
La oss begynne med ulyden.
Jeg elsker Sunnmøre, sunnmøringer og alt som har med den delen av Nordvestlandet å gjøre. MEN!
En småivirg Sulaværing som presser stemmen så mye at det høres ut som om han skal omkomme av åndenød er ikke min kopp te. Popmusikk på sunnmørsdialekt skal man ikke kimse av, selv om dette kanskje var fullstendig skivebom! Dog skal han ha for at han kan sin geografi. Det er ikke ofte du kommer deg fra Ålesund, via Haugesund og Kamerun til Langesund.
Haji… Jeg tror denne kan få bare være i fred. Dere som så del-finalen i går vet sikkert hva jeg snakker om. Men, du skal ha for at du prøvde. Uansett: Au!
Shackles, Shackles, Shackles. Jeg har faktisk hørt dere live, sånn stå-ved-scenen-og-høre-live. Og da sang dere fletta av mange. Men dette? Beklager. Låta deres ga meg frysninger, og da snakker jeg ikke om de gode frysningene. Dette var masete, hakkete og alt jeg ville var å slå av fjernsynet. Og tro meg, jeg holdt meg fast!
Sorry Hank, dette var virkelig ikke ditt domene. Du passer best til å vrimle rundt på en scene, med full rigg av gitarister, bassister, en villmann på trommer og deg selv utkledd som den metal-rockeren du er. Jeg likte deg bedre når du hadde kinaputter i dine personlige kroppsdeler, og sang den musikken som det bar med seg.
Du har kanskje blitt en roligere mann, hvor familielivet er det viktigste, men jeg savner rocke-Hank med litt mer normal galskap enn hva du leverte på scenen i Florø. Sangen i seg selv er helt grei, men dette ble kanskje i overkant svulstig. Bedre lykke neste gang?
Høydepunktene, og ikke minst overraskelsen, kom innimellom alt dette.
La meg starte med overraskelsen:
Fjellfolk!
Da jeg hørte bidraget første gang, tenkte jeg at dette kommer jeg til å sovne av… Men, jaggu tok jeg ikke feil! Dette var jo mer overkommelig enn jeg hadde trodd. Og så sniker de seg også med til finalen! Ha! Hvem så den komme?
Men (det er jo alltid et men), jeg savner litt mer av klæsjen mellom elektronika og folkemusikk. Det kunne godt ha vært spedd på med enda mer rytmer, mystikk og trøkk. Dog, så er det vel slikt man ter seg der oppe i de norske fjell og skoger, nærmere bestemt Bykle.
Annsofi er et meget nytt bekjentskap for undertegnede. Nei, jeg har ikke fulgt med på verken Exfaktor eller Idol eller hva det nå heter alt sammen, dog ble jeg oppdatert på at det er visst nok der man har denne syngende Særpingen fra. Hun synger bra, hun har kontroll, og når du får en sang skrevet av selveste Alexander Rybak så sier det seg kanskje nesten selv at man skal ha en plass i finalen? Selv syns jeg at studioversjonen er bedre, men av de foregående bidragene var dette så absolutt en verdig kandidat til å gå til finalen i Spektrum. Håper bare da at hun slipper seg litt mer løs og klemmer til med det hun har av stemmeprakt.
Margaret Berger… Det er noe med disse trønderdamene med initialene MB. Marit Breivk, Marit Bjørgen, og nå Margaret Berger.
Dette kan gå helt til Malmö for min del! ENDELIG, etter alt for mange år, har jeg en favoritt i MGP-finalen!! Og for en låt! For en stemme! For en tilstedeværelse! Hoho! Rene Kinderegget!
Da hun kom på scenen utrykte en kammerat av meg følgende:
«Hvordan hun kan bevege seg i den kjolen er et lite mysterium…»
Og det er kanskje det som beskrive hele opptredenen: det er et lite mysterium. Et vakkert, flott og fengende mysterium. Jeg kan ikke komme med nok superlativer når det gjelder denne låta eller framførelsen. Blir dette bidraget framført på samme måte i Spektrum 9. februar, så tror og håper jeg at dette er vinnerbidraget i årets MGP.
Programlederduoen Erik og Jenny virket mer komfortabel med jobben denne gangen. Mindre kleine øyeblikk og mer fokus på det som faktisk skal gjøres. Dette kan bli bra til slutt. Lenge til finalen ennå…
Før den tid sees vi i Larvik.
