I 2009 ble juryordning innført i Eurovision Song Contest igjen, etter at dette ble gradvis avviklet da det ble mulig å stemme via telefon fra sofaen. Etter min mening var det helt nødvendig
Helt siden starten i 1956, har det som regel vært nasjonale juryer som har bestemt poengene i Eurovision Song Contest. For å fornye konkurransen og øke popularitet og gjøre ESC mer kommersielt valgte EBU å innføre telefonstemming i 1997. Det ble for alvor benyttet året etter, 1998, da bare tre land sendte jury-stemmer. Etter dette dominerte telefonstemmene poenggivningen i ESC til manges glede og fortvilelse. Mange mener det ble for mange publikumsfrierer og «lette» lyttervennlige låter som kom altfor høyt på resultatlista.
Et rekordantall «tulle»-låter i 2008 (Spania, Estland, Latvia og Irland) og stadig mer desperate scene-show for å kapre stemmer var det kanskje nok for EBU. Faresignalene var store og konkurransen var sakte men sikkert på vei til å bli et eneste stort show. For at konkurransen kunne utvikle seg i riktig retning var det etter min mening helt nødvendig at EBU i 2009 innførte ordentlig juryordning på nytt.
14. september 2008 kom meldingen om at resultatet i finalen av ESC 2009 ville bli bestemt ved å bruke den etterhvert så velkjente 50/50-ordningen. Stemmene bestemmes ut ifra jurystemmer og telefonstemmer. De skal bestemme 50 % av poengsummen hver – men i uavgjort situasjoner vil telefonstemmene ha første prioritet. Svante Stockselius sa til eurovision.tv denne dagen et grunnen til at de gjorde som de gjorde var at resultatene de så fra «back-up»-juryen (som ville gi poeng i tilfelle noe gikk galt med telefonstemmene) og telefonstemmene var ganske så annerledes.
Det var EBU sitt syn at juryene hørte låtene flere ganger før de ga sin mening, noe som kunne gi et mer rettferdig resultat når poengene ble lagt sammen med telefonstemmene.
Siden 2010 har både semifinalene og finalene brukt 50/50-ordningen. Resultatene i toppen har ikke vært veldig ulike og vinneren av telefonstemmene har vunnet konkurransen både i -10, -11 og -12. Juryvinneren i 2011, Italia, er det eneste året juryen har vært uenig med seerne. Dog var vinneren juryens nr. 2.
Å sende en useriøs låt etter 2010 har nesten vært selvmord i ESC å regne. Det er heller ingen tvil om at juryordningen har dempet diaspora-stemmingen veldig. Dette så vi blant annet ved at verken Tyrkia eller Armenia klarte å kvalifisere seg i 2011, hvem ville vel trodd det for noen år siden? Resultatene har også vist at små land, med historisk sett liten støtte av venner og naboer, har mye større sjanse til å få et forbedret resultat ved en juryordning. Eksempler på dette er Belgia 2010 og Albania 2012. Fordelen er nok enda større når det gjelder sjansen land har til å komme seg til finalen.
Det skal være juryens oppgave å fremheve kvalitetslåter, gode sangprestasjoner og låter som har mulighet til å bli en kommersiell suksess. De skal også være der for å gi stemmer uavhengig av opprinnelsesland. Her vil selvfølgelig personlig musikksmak og hva man er vant til av sjangre allikevel helle jurymedlemmers poenggining mot naboer og venner, men det er nok en ting vi aldri vil få fullstendig bukt med. Jurymedlemmene er mennesker de også, ikke EBUs roboter (får vi håpe!). Juryen skal bestå av forskjellige personer med forskjellig kjønn, bakgrunn og alder. De skal være enten radio DJ, artist, låt- eller tekstforfatter eller produsent. Navnene til medlemmene skal ikke offentliggjøres før finalen.
Etter min personlige mening har innføring av jury i Eurovision Song Contest vært helt nødvendig for å få bukt med «tulle-låtene», den meget irriterende diaspora-stemmingen og noe av nabostemmingen. Og ikke minst er juryene der for å løfte låter som er av høyere kvalitet og som kanskje ikke sitter like godt første gang hos en vanlig seer der hjemme som sender SMS eller ringer for å stemme på sin favorittlåt der og da. I år har vi etter min mening uten tvil sett en heving av bunn-nivået i ESC, noe vi nesten må regne med er takket være juryer både i nasjonale finaler og ved at nasjonale kringkastere tenker seg litt ekstra om før de sender et bidrag til ESC. At topp-nivået i år kanskje ikke er like høyt som vanlig (etter min mening) kan være tilfeldig, men kanskje også fordi land kjører «safe» for å ikke bli slaktet av juryene.
Juryordningen er ikke perfekt, og vil sikkert aldri være det. Bytting av stemmer blant noen lands juryer, altfor mange stemmer til meget velfremførte (vokalt) låter (Litauen 2011, Ukraina 2012) og litt for høy balladefokus til tider. Allikevel tror jeg dette er veien å gå for fremtiden. Nabo-, diasporastemming og tulle-låter har gjort ESC nesten til latter – spesielt blant den vanlige seer i vestlige land. Vi husker vel med gru 2007 (tross at Øst hadde de beste låtene jevnt over, men det tenker jo ikke altid den vanlige seer på)?
Jeg er glad for juryen, men mener det fortsatt er ting å jobbe med. I år har EBU innført en ny regel. Jurymedlemme skal rangere alle låtene istedenfor å gi poeng eller rangere de ti beste. Dette kan ytterligere straffe tulle-låter og ødelegge ren diasporastemming nesten fullstendig, men kan også gi opphav til taktisk stemming og mye middelmådig i toppen, men vi får nesten vente til resultatene i Mai før vi kan sette en ordentlig konklusjon rundt denne nye ordningen.
Mine forslag til forbedringer: Antallet økes til 10 jurymedlemmer, juryen SKAL (bare) offentliggjøres etter finalen, og juryen skal skiftes ut hvert år. Hvert jurymedlems stemmer eller jurystemmene som helhet fra hvert land burde offentliggjøres etter konkurransen er over.
Videreføring og forbedring av en slik juryordning vil etter min mening uten tvil over sikt øke nivået på låtene i Eurovision, få bort fjaset og øke kredibiliteten og interessen om konkurransen. I en perfekt verden vil også alle land ha lik mulighet til å nå finale og få et godt resultat.
Hva syns du om innføringen av juryene? Var det et bra tiltak? Eller har det kanskje ødelagt noe av «moroa» ved ESC på godt og vondt? Si gjerne din mening nedenfor og del hva du mener er bra og dårlig om dagens juryordning.
