Bare et par timer etter at de siste ti finalistene var blitt valgt og hadde trukket første eller andre halvdel av finalen, fikk vi den endelige startlisten. Og blant mange spørsmål vi alle stilte oss var selvfølgelig «Hvilket startnummer får Norge?»

Svaret på det er 5. Carl Espen skal på scenen like etter islandske Pollapönk. og blir fulgt av Romania. Hvorvidt dette vil være til Norges fordel eller ikke, vil vi se nærmere på i morgen. 

Hele startlisten ser slik ut. 

1. Ukraina
2. Hviterussland
3. Aserbajdsjan
4. Island
5. Norge
6. Romania
7. Armenia
8. Montenegro
9. Polen
10. Hellas
11. Østerrike
12. Tyskland
13. Sverige
14. Frankrike
15. Russland
16. Italia
17. Slovenia
18. Finland
19. Spania
20. Sveits
21. Ungarn
22. Malta
23. Danmark
24. Nederland
25. San Marino
26. Storbritannia

escNorge kommer tilbake med en nærmere analyse av startlisten, men tanker som dukket opp mens jeg leste rekkefølgen var; 

– Start nummer 5? Det kunne vært verre. Og «Silent Storm» etter tre minutter «bråkete pønkemusikk» fra Island blir som balsam for frynsete trommehinner. 

– Jeg har hele tiden tenkt hvis en ballade skal vinne bør den ha startnummer senere enn Danmark, og slik det ligger an nå vil jeg anta det kan bety Amsterdam2015. 

– Sist Danmark arrangerte Eurovision Song Contest var det slett ikke noen ulempe å starte sist… Vertslandet endte på andreplass fra den posisjonen. 

– Malta, med sin «rotekte» feel kan fort tjene på å komme foran mer lettbente Danmark. 

– Armenia og Montenegro etter hverandre kan umulig være noen fordel for noen av dem. Der røyk Yerevan2015? 

– Jeg lurer litt på hvem det var som syntes det var en god ide å plassere Polen og Hellas etter hverandre. 

– Vi får en langt mer interessant start på årets finale enn det vi så i fjor. Her er det to relativt kvikke bidrag før vi får en av de roligste balladene. 
– Island kom etter Sverige i semifinalen, og fremsto som et fyrverkeri av en låt. Nå kommer de etter Aserbajdsjan; vil det ha samme effekt? 

Bare noen umiddelbare tanker midt på natten.