Med starten på årets Melodifestival rett rundt hjørnet er det på sin plass å gjøre et lite tilbakeblikk i historien. I år er det nemlig 16. gang MF arrangeres etter den ‘oppdaterte’ modellen med delfinaler, oppsamlingsheat og stor finale. I løpet av denne perioden har svenskene stemt frem 15 vinnerlåter i ulike sjangre og som har oppnådd varierende resultater i den internasjonale finalen. Men hvordan ville vinnerrekken ha sett ut om escNorges egen Sverige-korrespondent hadde fått bestemme? Her får du svaret.

For hvert år har jeg plukket ut min favorittlåt som jeg helst ville sett som vinner, og i tillegg – spesielt tenkt ut for de årene der min favoritt stemmer overens med låten som faktisk vant – har jeg tatt med en alternativ vinner jeg også ville vært godt fornøyd med.

Hiv dere gjerne på i diskusjonsfeltet nedenfor, kommenter mine valg og kom med deres egne favoritter.

2002 – ‘Vem é dé du vill ha?’

Tre år etter siste seier med Take Me To Your Heaven og to år etter at de var vertskap for den internasjonale finalen opplevde SVT synkende interesse for Melodifestivalen, og besluttet å legge om hele konkurransen. Med Christer Björkman i spissen ble det systemet vi mer eller mindre kjenner igjen den dag i dag innført, og friskt blod ble injisert i MF. Med innføringen av så mye nytt er det kanskje et paradoks at jeg velger meg en såpass gammeldags låt som min vinner, men selv så mange år etterpå er det lite som kan matche den energiske retro-sounden i denne gla’schageren – eller Kikki, Bettan & Lottas humørfylte fremføring. Om dette hadde gitt suksess i finalen i Tallinn er en annen sak – men nå levde vel uansett ikke 8. plassen til Afro-Dite helt opp til forventningene mange hadde på forhånd…

Alternativ: Mendez – Adrenaline

2003 – ‘Let Your Spirit Fly’

Bare ett år inn i den nye ordningen virket det som om ‘nye Melodifestivalen’ hadde funnet sin form, og kvaliteten på låtene hadde steget merkbart fra året før. Dette er et av årene det er vanskeligst å plukke bare én favoritt fra, men den melodiøse duetten fra velsyngende Jan Johansen og Pernilla Wahlgren danker ut discoløvene fra Alcazar på målstreken. I tillegg finner vi låter fra Jill Johnson og Sanna Nielsen som også gjerne kunne gått til topps slik jeg ser det. Med Let Your Spirit Fly tror jeg svenskene fint kunne matchet 5. plassen som Fame oppnådde, og kanskje til og med toppet den.

Alternativ: Alcazar – Not a Sinner, Nor a Saint

2004 – ‘Det gör ont’

For første gang med den nye ordningen valgte svenskene rett vinner etter min mening. Ingen i 2004-startfeltet kunne måle seg med de sterke melodilinjene og den underfundige teksten i Orups Det gör ont, og med Lena Philipssons (og mikrofonstativets) minneverdige fremføring som prikken over i-en. Den eneste feilen SVT gjorde var selvsagt å oversette låten til en litt mindreverdig engelsk språkdrakt i It Hurts før finalen i Istanbul. Den burde vært fremført på svensk, og hvem vet om ikke det ville løftet den enda noen knepp høyere enn den flotte 5. plassen den tross alt fikk.

Alternativ: Petra Nielsen – Tango Tango

2005 – ‘Att älska dig’

Også 2005 var en årgang med utrolig mange sterke bidrag, og da er det ekstra trist at Sverige endte opp med en så middelmådig vinner som Las Vegas. Slik avstemningen utviklet seg fortjente definitivt Nanne Grönvall å få reise til Kiev, men skulle jeg velge på absolutt øverste hylle, ville jeg satt Shirley Clamps Att älska dig, som også fantes ferdig innspilt på engelsk som Miracle hakket over. Igjen er det de iørefallende melodilinjene og en bokstavelig talt gnistrende fremføring fra Shirley som tipper vekten i hennes favør, og at dette ville vært en topp 10- – for ikke å si topp 5- – låt i finalen, er jeg ikke i tvil om.

Alternativ: Nanne Grönvall – Håll om mig

2006 – ‘Jag ljuger så bra’

Carola hadde nærmest bestilt seieren på forhånd dette året, og selv om Invincible er en bra låt, fantes det etter min mening bedre alternativer i startfeltet. Jeg velger meg, noe uortodokst, en erkesvensk schlager med svensk tekst som sikkert ikke ville nådd like høyt som frøken Häggkvist i den internasjonale finalen, men som like fullt fortjener å bli hyllet – ikke minst for den oppfinnsomme teksten, signert en virkelig MF-veteran i Ingela ‘Pling’ Forsman.

Alternativ: BWO – Temple of Love

2007 – ‘Cara Mia’

Jeg er helt enig i at Måns Zelmerlöw burde få representere Sverige internasjonalt, men det skulle vært med denne flotte låten, ikke med mursteinen han gikk til topps med i 2015. Cara Mia sitter som ‘et slag i magen’, for å sitere en annen svensk schlagerlåt, og ville garantert gitt ‘söta bror’ et langt lystigere resultat i Helsinki enn The Arks skuffende 18. plass. Som et godt andrevalg vil jeg trekke frem låt i en helt annen sjanger, nemlig en av de vakreste balladene noensinne i MFs historie.

Alternativ: Sonja Aldén – För att du finns

2008 – ‘Empty Room’

Charlotte Perrelli fløt nok på glansen ved å være tidligere ESC-vinner da hun gikk til topps dette året, i hvert fall hos juryene. For folket var ikke i tvil om at Sanna Nielsen fortjente seieren etter sin sterke, emosjonelle fremføring av denne nydelige balladen. Igjen tror jeg dette bidraget ville gjort det langt bedre for Sverige internasjonalt enn det de faktisk sendte, og muligens kunne Empty Room blandet seg helt inn i tetstriden dette året. For andre gang får popgruppen BWO være et solid andrevalg.

Alternativ: BWO – Lay Your Love On Me

2009 – ‘Killing Me Tenderly’

Dette er et år der jeg sliter litt med å plukke ut en vinner – ikke nødvendigvis fordi kvaliteten på bidragene dette året hadde sunket, men fordi startfeltet var såpass jevnt at det ikke egentlig peker seg ut noen åpenbar vinnerkandidat. Jeg levde godt med La Voix i Moskva, men velger meg allikevel for første gang en vinnerlåt som ikke nådde finalen, men ble slått ut i delfinalen. Kombinasjonen av James Bond-vers og ABBA-refreng kombinert med stemmeprakten til Anna Sahlene og norske Maria gjør susen for meg, selv om det finnes mange gode andre- og tredjevalg også – Agnes, Alcazar og Lili & Susie for å nevne noen.

Alternativ: Shirley Clamp – Med hjärtat fyllt av ljus (her i ‘oppspritet’ discoversjon)

Del 2 i denne serien publiseres om et par dager, og der tar vi for oss årene 2010 til 2016.