Tradisjonen tro skal en av escNorges skribenter prøve seg på en ‘offisiell’ spådom om hvilke ti låter som kvalifiserer seg fra neste semifinale. Mandag tok kollega Eirik Finbak for seg semi 1, og i dag er det undertegnedes tur til å legge startfeltet i semi 2 under lupen.

Mye kan som kjent skje i Eurovision Song Contest, og knapt har sjokkbølgene etter Finlands overraskende exit i går kveld lagt seg før vi skal rette blikket fremover mot neste ESC-sending, som jo også inneholder vårt eget bidrag Grab the Moment.

Når jeg tidligere har skullet spå semifinaleutfall, har jeg pleid å dele startfeltet inn i ulike bolker – «de bombesikre» (i den grad noe slikt eksisterer i ESC), «de sjanseløse» og «de håpefulle». Problemet denne gangen er at det føles som svært få låter kan utelukkes helt – og dermed blir ‘håpefull’-kategorien i største laget. Så i år går jeg for de ti jeg har mest tro på, enkelt og greit, og her er mine spådommer, i synkende grad av sannsynlighet:

Bulgaria
Unge Kristian har et godt helhetsprodukt og fremstår langt stødigere og tryggere på scenen enn hans blott 17 unge år skulle tilsi. Personlig synes jeg låten er på grensen til å være direkte kjedelig, men her er jeg tydeligvis i mindretall. Dette vil sope inn stemmer fra Øst-Europa, der Kristian er godt kjent, og sende ham trygt til finalen. Kan dette bli låten som truer Italia og Portugal i toppen av lørdagens resultatliste?

Estland
Estland pleier å gjøre det godt med duetter, og i år blir neppe et unntak. Verona har fått kritikk for å være spesialsydd for Eurovision, men det er en låt som går rett i øret og blir der – og det skal ikke kimses av i en konkurranse der det gjelder å gjøre et godt førsteinntrykk. Koit og Laura er stødige på scenen og har et godt startnummer, så her skal veldig mye gå galt om vi ikke får se dem igjen på lørdag.

Romania
Romania har en perfekt kvalifiseringsstatistikk siden 2004 (naturlig nok med unntak av fjoråret), og ligger meget godt an til å videreføre den i år. Yodel It! er en låt man ikke kan forholde seg nøytral til – en god del vil nok hate den, men jeg tror mange fler vil like den og ikke minst huske den. Refrenget klistrer seg i øregangene, og energien til Alex og Ilinca på scenen er høyst smittende. Jeg lar meg rive med og sender rumenerne videre uten å tvile.

Israel
Uptempo-låtene gjorde det skarpt i første semi, og det kan fort være en trend som gjentar seg i morgen kveld. Imri har et av de friskeste bidragene i startfeltet og fremstår godt på scenen – såfremt han treffer de høyeste tonene i slutten av låten, noe som stort sett har gått fint på prøvene. Med fordelen av å være sist ut før publikum skal stemme tror jeg Israel blir å se i finalen for tredje år på rad.

Nederland
I likhet med Romania har dette vært en låt som har splittet fansen i forkant av konkurransen, men etter hvert som prøvene har skredet frem i Kiev, har Lights and Shadows steget jevnt og trutt på oddsen. Søstertrioen er rutinerte og selger produktet sitt for alt det er verd, og vokalharmoniene deres vil nok imponere – i første grad juryen, men også tilstrekkelig mange av TV-publikummet til at jeg tror denne går greit videre.

Danmark
Nok en juryfavoritt, dette. Her er nok artisten mer verd enn selve låten, for Anja er stødig som få vokalt og virker selvsikker på scenen. Beholder hun den flotte røde kjolen og har like god innlevelse og blikkontakt med kameraene som i den danske finalen, tipper jeg det blir glede hos vårt broderfolk i sør for deres første finale siden hjemmefordelen deres i 2014.

Hviterussland
Mot min vilje må jeg ta med det som mer enn noe virker som rent spetakkel i mine ører, men som etter det jeg forstår, fremstår sjarmerende og genuint for mange andre. Folk-duoen fra de dype skoger i Hviterussland er gode på scenen, har et fordelaktig startnummer og kan spre såpass glede i et ellers ganske alvorstungt startfelt at de tar seg videre. Men her gjør det altså ingenting om jeg tar feil…

Ungarn
Semifinalens etno-alibi ligger stødig an på oddsen og fremføres med sikker musikalitet av Jocí. Dette er heller ikke min ‘kopp med te’, spesielt den ganske så kleine rap-delen, men det er samtidig spennende rytmer og toneganger som få andre bidrag i startfeltet byr på. Jeg tror det imponerer både jury og publikum nok til at det holder til finaleplass.

Kroatia
En personlig favoritt, dette, så her er jeg kanskje litt påvirket – men jeg tror oppriktig at det er viktigere å skille seg ut og gjør et inntrykk, om enn noe lattermildt, enn å ha et strømlinjeformet bidrag som mange synes er ‘helt greit’, men som få faktisk plukker opp telefonen og stemmer på. Jeg tror mange vil bli fascinert av Jacques to ulike stemmeteknikker og hans ‘duett med seg selv’, og siden han faktisk leverer prikkfritt vokalt, trenger det ikke bli den juryslakten mange spår heller. Samlet sett kan det fort holde til en overraskende finalebillett.

Malta
Det gikk hardt ut over balladene i første semi, men så var det tross alt mange av dem også. I semi 2 er de litt mer spredt utover og kan dermed skinne bedre – og få skinner mer på prøvene enn maltesiske Claudia, om vi skal tro rapportene. Dette er vel årets mest typiske ESC-ballade, og den kan fort falle på at den blir for gammeldags, men samtidig skal vi ikke undervurdere verdien av en sterk og inderlig fremføring.

Foto: Andres Putting / eurovision.tv

Mange låter kjemper om å skyve ut de tre-fire nederste av bidragene på min liste. Serbia og FYR Makedonia har begge ganske moderne poplåter, men fremstår etter sigende usikre på scenen, både vokalt og visuelt. Østerrike har en sjarmør av en artist, men en ganske pregløs låt og et notorisk dårlig startnummer. Irland imponerer i det siste minuttet, men har Europas befolkning blitt sittende foran TV-apparatene så de får det med seg, eller har de brukt den rimelig kjedelige første delen av låten til å gå på do eller sette over vannkjelen?

Og Norge da? Skal det bli nok et år utenfor finalen? Jeg er redd for det – men det skyldes ikke dårlig innsats fra våre karer bak mikrofonen. Jeg tviler bare på at Grab the Moment vil ‘gripe’ publikum i tilstrekkelig grad til at det omsettes til klingende stemmer i Jon Ola Sands mentometer. Juryene vil nok rangere vår moderne poplåt ganske høyt, men er det nok til at vi karrer oss over streken? Det er lov å håpe, for en finale uten norsk innslag mister litt av gnisten – men jeg blir ikke overrasket om vi må slå følge med Island og Finland og ta første fly hjem på fredag…

Slik ser altså semi 2 ut fra mitt ståsted – og så kan mye endre seg etter at låtene har blitt fremført live på TV-skjermene i morgen kveld. Uten at man får sett det totale sluttproduktet på skjermen, er det ofte et lite sjansespill å stikke hodet frem og ‘synse’, men nå har jeg i alle fall gjort et ærlig forsøk.

Kommenter og kom med dine meninger i kommentarfeltet nedenfor eller på escNorges forum.