Også i år fulgte MGP-sjefen Stig Karlsen opp tradisjonen med å invitere Grand Prix-klubben og andre utvalgte fra fanpressen til å høre noen av årets låter.
Jeg ble i godt humør, selv om jeg ikke kan si at én av låtene stikker veldig tydelige ut som vinner. 

I årets MGP er det fem forhåndskvalifiserte artister og låter.
I tillegg er det fem låter som vinner hver sin semi-finale fra hver sin landsdel.
De låtene vi har fått høre i dag er de forhåndskvalifiserte, pluss de som konkurrerer i første semi med sørnorske artister.

Her er mitt inntrykk av de forhåndskvalifiserte:

Blant disse fem er det noen hyggelige gjensyn, som mange vil sette pris på.
En av låtene er en særdeles lekker, små-elektronisk pop-låt med sterke stemmer. En låt jeg ble glad av. Delikat. Vi har også en låt på norsk.
Noen av artistene har definitivt hatt rampelyset på seg en stund nå, og leverer så absolutt varene.
Det er dansbart, det er lett og det er fengende.
I en av låtene er det kanskje den mest åpenbare og tydelige modulasjonen jeg har hørt i MGP. Schlagerboys ville være fra seg av beundring.
En av låtene er svært krevende vokalmessig, og har et øyeblikk som er som skapt for «pyro-regn».

Så er det delfinalen med artister fra SørNorge.
Her er det også mest kjente fjes, og ett mer ukjent for de fleste.
Det føltes nesten som om låtene i semien er mer fengende enn låtene som er direktekvalifiserte.
På den ene siden er det jo gøy at delfinalene ikke innholdet B-vare, men skikkelige Eurovision låter med klare, tydelige dansbare refreng og stødige, dyktige erfarne artister.
Her blir det tropisk aroma fra Sør Norge.
På den andre siden er det brutalt at tre av disse forlater oss allerede i semien.

I semifinalen vil det være dueller. Og hvem som skal møte hvem vil bli trukket på direkten. Dette vil jo få mange til å skjelve og bli redde for at de to beste slår ut hverandre.
Men som MGP-sjefen Stig Karlsen sier: – En låt som skal kunne vinne Eurovision må kunne slå hvilken som helst låt. Også i dueller.
I tillegg til de fire som konkurrer i duellene er det en av de forhåndskvalifiserte som får vise låta si.

Skal jeg trekke fram noe, som umiddelbart skuffer meg litt, så er det at jeg savner den virkelig originale låten. Det er ingen låter her som jeg ikke føler jeg har hørt før.
Ingen av dem er veldig originalt produsert.
Men, det trenger ikke være noe stort problem. For i Eurovision har det vist seg at en kommer langt med låter som er godt snekret, solid håndverk og solid framført. Det føler jeg meg trygg på at vi får.

Jeg fikk et spørsmål under en direktesending i Facebookgruppa: Tangens Grand Prix Boble om jeg synes låtene er mest lik Dansk MGP, eller Melodifestivalen. Jeg må vel innrømme at jeg synes vi er nærmere mellon enn dansk MGP. Men mest likt er vi nok Eurovision-feelingen, som vi fans elsker.
Det er sjelden jeg har følt så mye Eurovision stemning i en norsk MGP finale.

Så er det altså 16 låter jeg ennå ikke har hørt, og vinneren kan godt være blant dem, dersom delfinalene holder samme nivå som den første.