Torsdag 20. mai var det duket for den andre semifinalen i Eurovision Song Contest 2021 i Ahoy. Denne kvelden var ikke like nervepirrende for oss nordmenn da vi allerede er kvalifisert til finalen fra den første semifinalen. Vi får heller ikke lov til å stemme i en semfinale hvor vi ikke deltar. Det var likevel mange høydepunkt å glede seg over.
Rotterdam ønsket velkommen med et sterkt åpningsnummer hvor danseren Redo opptrådte sammen med musikeren Eefje. Redo er profesjonell danser. Hans medfødte misdannelser har ikke har stanset ham fra å oppnå drømmen om en karriere innen breakdance.
Kveldens programledere var Edsilia, Chantal, Jan og Nikkie. Manus i år er ikke fylt med like mye humor og slagferdighet som vanlig, men jeg synes Nikkie Tutorials skinner sterkest på scenen og skaper god stemning utover kvelden.
Først ut blant kveldens 17 deltakerland var lille San Marino med en fest av en låt. Med seg på scenen hadde Senhit den amerikanske superstjernen Flo Rida som hevet showet mange ekstra hakk.
Etter San Marions fyrverkeri av en åpning, kom flere låter som ikke tilhører favorittsjiktet til å vinne Eurovision i år. Den musikalske kvaliteten fremsto høyere i den første semifinalen. Hellas scenenummer med ansiktsløse dansere er uansett vanskelig å glemme. Feststemningen økte betraktelig når Moldova entret scenen med den meget dansbare låten Sugar som har superstjernen Filip Kirkorov med blant låtskriverne. Natalia Gordienko holder en usedvanlig lang tone mot slutten av fremføringen.
Et av kveldens mest rørende øyeblikk er da det er Islands tur i konkurransen. Da et av bandmedlemmene til fjorårets storfavoritter Dadi og Gagnamagnid har fått påvist covid-19, må alle Islands artister i karantene og blir forhindret fra å synge live på scenen. De hilser oss fra «green room» på karantenehotellet mens vi får sett sceneprøvene deres fra Ahoy Arena i stedet. Islands artister byr på usedvanlig mye sjarm med veldig gøyal koreografi, herlige kostymer og instrumenter verden aldri før har sett.
Et av kveldens sterkeste numre, etter min mening, var Albania. Uklanderlig, sterk vokal, ekstra mye vindmaskin, glitrende antrekk og en nydelig powerballade.
En av årets store favoritter, Sveits, leverte også varene med stor stemmeprakt og et sobert scenenummer. Dette var et av numrene som høstet mest høylytt applaus fra publikum i salen.
Sist ut blant kveldens artister var Danmark med sin lykkepille av en låt som i hvert fall jeg er helt i fyr og flamme over. Kveldens mest energiske fremføring, fullt av humør, åttitallsreferanser og på deilig dansk nasjonalspråk.
Under telefonavstemningen fikk vi nok et rørende pausenummer med blant annet den syriskfødte ballettdanseren Ahmad Joudeh.
Nå som både jury og publikum har fått skummet fløten av årets bidrag i to spennende semifinaler, er det duket for en stor fest med mange gode bidrag og knivskarp konkurranse på lørdag. God pinse, alle sammen, og god Eurovision!
