Dette er et blogginnlegg og representerer kun skribentens mening.

Dette er en hyllest. En respektfull hyllest til alle som venter. Venter på at det helt spesielle skal skje.

Nå kvitter trær, hekker og busker seg med de fargerike bladene. De går og legger seg for vinteren og våkner igjen en gang utpå vårparten. Når de våkner igjen har Norge en ny statsminister som har holdt sin første nyttårstale. Norges nye kulturminister har kanskje vrikket på mer eller mindre keitete vis oppe på MGP-scena og feiret Norges håp i Eurovision 2022 i Italia.

FUGLESEKREMSEL

Høsten er sesong for valg, fårikål, øl på gyldne puber og Stjernekamp på lørdagskvelden. Selv om naturen blir mørkere, gråere og stusseligere så kompenserer NRK så godt de kan. Det er da «Maskorama» kommer inn i stuene våre og setter oss alle i en kollektiv tilstand der vi lurer på om vi har spist feil sopp til reinsdyret. Mye tyder på at Norges neste finansminister har andre høst-minner enn finansministre flest. I fjor overrasket Trygve Slagsvold Vedum som fugleskremselet. Bare framtida vil vise i hvilken rolle han skremte flest.

De som orkestrerer mye av denne virkeligheten nå er den mørkhårede og langhårede MGP-sjefen Stig Karlsen, og den gråhårede Jonas Gahr Støre. Det er de veldig mange går og venter på nå. I alle fall at telefonen skal ringe og at det skal lyse opp et ukjent nummer i displayet. Eller kanskje du er såpass inne i de riktige kretsene at du har Jonas og Stig sitt nummer lagret fra før.

KAN DET SKJE?

Jonas skal ringe rundt til de han vil ha med seg til kongs-setra for å møte Kongen og Dronningen og styre landet. Stig skal ringe rundt til de 26 låtskriverne som skal få plass i MGP 2022. Det er akkurat i disse dager at telefonene gløder mest. Stig tar kanskje de siste telefonene uti November en gang. Men dersom Jonas i November ikke er ferdig med sine telefoner har landet et større problem enn om vi mangler en MGP-låt eller to.

I fjor var jeg så heldig å være blant de som hadde sendt inn låt, og som gikk og trippet rundt hver dag i håp om at telefonen skulle ringe. Kunne det bli slik at historien og refrenget i min låt skulle få nå ut til den millionen som ser på MGP? Var det virkelig slik at jeg skulle få sitte i green-room under MGP og drikke Mozell, som jo kan se ut som champagne på TV? Eller må jeg se tida gå, uten at Stig ringer akkurat meg? Alle i bransjen som har sendt låter til MGP vet at no news is good news. Så lenge du ikke har fått avslag på mail, så henger du med. Noen ganger kan du til og med henge med året etter at du har sendt inn låta di. Det blir to høster med dårlig mage og nervøse rykninger det.

PEPSI MAX

Det ble sendt inn 1200 låter i år. Mange av låtene har flere låtskrivere. Det blir ganske mange tusener mennesker.

Veldig mange av disse har blitt jobbet med i studioer rundt omkring i landet. Gutter og jenter med capsen bak fram og Pepsi Max på gulvet ved siden av seg, og skjermer og keyboards som et middels kontrolltårn på Evenes lufthavn har sittet og finslipt på detaljer.

De sitter alle med den samme drømmen: Å få låta med i MGP. Skilleveggen mellom drøm og kjedelig realisme er en telefon fra Stig, eller en mail med: «Takk for ditt bidrag! Det var en sterk konkurranse i år……bla bla bla bla…..prøv igjen neste år…..bla bla…::»

Når så MGP er i gang skal en del oppleve det som salt i såret. Å ha jobbet ukesvis og brukt penger på Pepsi Max og studiotid på å lage låta så er som å føde et barn. Når de 26 låtene presenteres en gang i Januar så er det nok en del som sitter igjen med spørsmålet: Var virkelig disse så mye bedre enn min låt-baby?

Samtidig så vet alle at dette er «the heat of the kitchen». Men om det heter i restaurant bransjen. «If you can´t stand the heat; leave the kitchen».

I Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitter nå kjente og ukjente. Kanskje de også har drukket en del Pepsi Max, eller noe sterkere på et nachspiel etter et møte. De sitter også og venter på en telefon. Ikke fra Stig, men fra Jonas. Jonas skal også plukke et lag. Sette sammen et team som skal tilfredsstille alle. Akkurat som Stig kan heller ikke Jonas bare tenke på de beste folka. Hele kabalen skal gå opp. Det skal være så og så mange kvinner. Så og så mange trøndere. Så og så mange rødhårede. Så og så mange morsomme.

Det er ikke alltid slik at det er den som har jobbet hardest i studio, eller jobbet hardest med en helhetlig melodi og tekst som kommer med i MGP. Det er ikke alltid slik at sliteren som har stått mest på stands i partiet, og fått til gode kompromisser som har reddet skolen, bussen eller gratis SFO til flere som blir belønnet med en statsrådpost.

Men når Regjeringen er satt sammen og telefonen har stilnet. Når MGP rulles ut over skjermen. Ja da er vi alle på samme lag. Glemt er telefonene som aldri kom. Da har gleden tatt over. Over å kunne bruke telefonen til å stemme fram en av de andre fantastiske låtene. Som i nesten alle tilfeller fortjente plassen. Når alt kom til alt, og kabalen skal analyseres.

HYLLEST

Dette innlegget er derfor en hyllest til alle som ikke får en telefon fra Stig eller Jonas denne høsten. Uten dere hadde vi ikke hatt hverken MGP eller en Regjering. Det er ut av mengden låter og politiker at elite-laget kan dannes. Så er det faktisk sant det som står i avslags-mailen fra NRK. Det er bare å prøve igjen neste år. Det er faktisk det.

Så hadde det vært moro om en dokumentarfilmskaper en gang kunne dokumentere hvordan statsrådene egentlig plukkes ut og ringes opp. Og hvordan MGP-låtene egentlig kokes ned fra 1200 til 26. Det er noen titusener timer hvert år som legges ned i arbeid i håp om å bli belønnet av en telefon fra Stig eller Jonas.

Til dere begge. Jeg har ikke hemmelig telefonnummer. Det er bare å ringe.

Anders M. Tangen / skribent i escNorge