Mandag 18. august var det akkurat 100 dager siden Conchita Wurst gikk til topps i Eurovision Song Contest-finalen i København. I den anledning ga hun et omfattende intervju med Østerrikes største avis, Kronen Zeitung, der hun snakket om livet etter ESC-seieren og hvilke fremtidsplaner hun har som artist.

– Jeg må fortsatt ta til tårene når folk forteller meg om sin opplevelse av at jeg vant Eurovision som om det var en verdensbegivenhet, forteller Conchita i intervjuet. – Klumpen i halsen kommer med en gang, og jeg får gåsehud.

Tiden etter finaleseieren i København har vært travel for den østerrikske artisten Conchita Wurst, og dermed også for hennes alter ego, 25 år gamle Tom Neuwirth. Hun har reist Europa rundt og opptrådt på ulike TV-arrangement og konserter, men samtidig har hun lagt planer for sin videre artistkarriere. For tiden arbeider åtte store låtskrivere rundt om i verden med å lage oppfølger-hits til Conchita og hennes Rise Like a Phoenix, og målet er intet mindre enn en Grammy-pris.

– Hvor lenge har du råd til å vente med å slippe din neste single? spør avisen.

– Låtskriverne arbeider hardt, forsikrer Conchita. – Og sanger får jeg tilsendt både titt og ofte. Men når jeg mottar en ny låt må jeg synge den mange ganger og prøve ut om den passer for meg, og slikt tar tid. Og, for å si som sant er – å jobbe i studio er ikke det jeg liker best å gjøre, for da blir man så ofte konfrontert med hvilke feil man gjør.

Samtidig er Conchita Wurst ærlig i sitt syn på vinnerlåten fra årets Eurovision.

– Det er ingen hitlåt, sier hun rett ut. – Det er filmmusikk. Utenfor ESC-rammene ville den ikke fungert. Og hadde vi endt på for eksempel en sjetteplass, ville låten blitt spilt et par ganger på radio, og det ville vært det. Det er viktig å være realistisk i denne bransjen.

– Realistisk eller ei, drømmen er en karriere som verdenskjent artist?

– Man kan alltids håpe på det. Men det viktigste for meg er å kunne stå på scenen så lenge jeg lever, for det er det jeg virkelig elsker. Jeg tror jeg har brukt hele livet frem til nå på å forberede meg på å bli berømt.

– Men hva om du ikke lykkes?

– Da må jeg leve med det. Å ha vært med i StarMania (et Idol-liknende reality-show) ga meg mange erfaringer på det området. Da jeg ble stemt ut der, føltes det ikke som et nederlag, men heller som en mulighet for meg til å utvikle meg i nye retninger. Det vil jeg ta med meg videre dersom ting ikke går som jeg håper nå.

Etter å ha snakket om karrieren og fremtidsplanene, forteller Conchita om sine daglige rutiner og hvordan hun steller seg for å oppnå sitt glamorøse utseende.

– Vanligvis må jeg sette klokken på 05.45 om morgenen for å rekke hele morgentoalettet når jeg har en presseavtale, sier hun. – Bare sminken tar fort en times tid. Men heldigvis trenger jeg ikke bruke mye tid på håret, der kan jeg bare ta på meg parykken.

– Er det ikke slitsomt å bestandig måtte sminke seg opp og kle seg ut?

– Det er mye som ikke er så behagelig, som for eksempel å fjerne hårveksten på bena, ler artisten. – Men ingen av disse små hindringene er så alvorlige at de kan stanse meg fra å bli til Conchita Wurst.

– Hva med Tom, ditt andre jeg? vil Kronen Zeitung vite. – Hvordan takler han all den nye oppmerksomheten? Blir han sjalu?

– Å nei, forsikrer Conchita. – Når jeg ikke har noen offisielle avtaler og må trekke på meg kjole og parykk, nyter jeg å sitte på T-banen som et helt vanlig menneske og bare høre på musikk og ikke måtte tenke på om parykken sitter rett, om jeg har på riktig push-up-BH eller hvilken vinkel jeg skal bli tatt bilde fra.

– Blir du gjenkjent som Tom på T-banen, da?

– Det vet jeg ærlig talt ikke, for da sitter jeg med solbriller og øretelefoner på og stenger verden ute. Det er min private tid, og da ønsker jeg helst ikke mye kontakt med andre.

Artisten forteller videre om hvordan Conchita-personligheten og Tom-personligheten hører sammen og utfyller hverandre, og om hvor viktig det er at de begge møtes med respekt og toleranse fra omverdenen.

– Det hender folk spør meg om jeg er mann eller kvinne, men det tolker jeg bare positivt, sier Conchita. – Det er jo et bevis på at jeg er dyktig til å fremstille den illusjonen jeg gjør, og det tar jeg som et kompliment.

– Men når du er Conchita, går du da på dametoalettet?

– Ja, og da spøker og ler damene med meg, så det går helt fint. Når jeg er Tom, går jeg selvsagt på herretoalettet. Men er jeg på nattklubb, går jeg bare dit det er kortest kø.

Avslutningsvis kommer avisen inn på Conchita Wursts rolle som et ikon for homobevegelsen, og om vi kan tolke det faktum at hun vant ESC som et tegn på et mer tolerant og frisinnet Europa.

– Jeg håper det, selv om man aldri kan være helt sikker, sier Conchita. – Noen kastet seg nok på sympatibølgen uten helt å mene det, men allikevel velger jeg å tolke det positivt. For det er i det minste et skritt i riktig retning.

– Da du hadde vunnet i København uttalte du i seierstalen: «We are unstoppable – vi lar oss ikke stanse». Hvem mente du med ‘vi’?

– Fordi jeg kommer fra homomiljøet, gikk mange ut fra at jeg snakket om de homofile. Men jeg omtalte mange fler, nemlig alle som tror på en fremtid uten diskriminering. Det kjemper jeg for. For når alt kommer til alt, fortjener alle mennesker å bli respektert, uansett hvem de er eller hvem de elsker. Men jeg er redd for at det fortsatt vil ta noen generasjoner før vi er kommet så langt at det ikke spiller noen rolle hva slags seksuell legning man har.

– Hva med ditt eget kjærlighetsliv? Du har tidligere uttalt at du tenker på både barn og bryllup. Har du kjæreste?

– Nei, sier Conchita bestemt. – Og hvis jeg hadde hatt det, ville han ha vært veldig ensom disse siste månedene, for jeg er stadig på farten. Akkurat nå har karrieren min førsteprioritet. Men det er klart – hvis man blir forelsket, kan mye forandre seg…

– I november fyller du 26 år. Om fjorten år er du og Tom 40. Vil du oppleve det som et problem?

– Nei, for vi drag-queens har mange triks vi kan benytte oss av, ler Conchita. – Litt plastisk kirurgi og på med parykken, så er alt i orden. Men spøk til side, å skjønnhetsoperere meg er noe jeg ikke vil utelukke i fremtiden. Ser jeg noe som plager meg og som jeg kan forandre på, så vil jeg gjøre det.

– Er det fordi du vil forbli ung så lenge som mulig?

– Nei, akkurat å være ung har jeg ikke noe behov for. Men jeg vil forbli vakker for alltid.