Dom over MGP-finalen

Foto: Morten Thomassen

Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Så var årets MGP-julekveld over og jeg er i hvert fall veldig fornøyd med de musikalske gavene NRK skjenket oss i år og ikke minst ekstragaven vi fikk servert til slutt, endelig klarte NRK å servere oss ett episk pausenummer som vi vil verdsette i mange år.

Alt i alt var det en finale med veldig få dødpunkter, en viss person som kjørte rundt i en bil kunne vi blitt spart for hele denne sesongen, men han var såpass lite med at man kan leve med det.

Men, her lar vi låtene stå i fokus, man må jo gi noen terningkast til det vi fikk se, høre og oppleve av årets 9 bidrag.

Melodi 1 – Damidiggida –

Våre venne i KEiiNO fikk æren av å åpne årets show og den æren forsvarte de med nebb og klør og de var vel i grunn det rette valget til denne jobben. Som forventet leveres det bortimot perfekt vokal når Alexandra Rotan står på scenen, det leveres et energipakket show, kule dansere hever showet de nødvendige hakk og boksen som åpnet seg toppet det hele. Egentlig burde det ikke vært noe å trekke her, men føler vel at låten føles som noe du har hørt ført og dermed ikke plagsom innovativ. De har truet med at dette er siste gang i MGP, men etter at deres andre andreplass-skuffelse en prosessert, kanskje kommer de på bedre tanker?

Melodi 2 – Save Me –

Annprincess var muligens den av finalens artister som ble mest overrasket at hun kom dit, i henhold til min musikalske smak kan jeg være enig i det, men her har vi en artist som klarte å nå gjennom til det norske folk med en låt med et tydelig budskap. Vokalt låt det vel greit, men litt anspent til tider, tror dog det ble oppveid av flott historiefortelling, selv om jeg må innrømme at akkurat den gjorde lite inntrykk på meg. Har vel en følelse av at mange av de som stemte på denne i delfinalen fant noen andre låter de likte bedre i finalen all den tid denne kom på sisteplass. Håper ikke det skremmer Annprincess fra å delta flere ganger, hun var en solstråle av en person.

Melodi 3 – We Come Alive –

Gothminister var vel egentlig min favoritt inn i finalen, men er vel redd han falt et hakk ned når jeg tellet opp til slutt. Herlig låt med dundrende driv gjennom hele låten og tøff vokal trekker veldig opp, sceneshowet var også tøff med denne kampen mellom mørke og rosa krefter. Der som nok trekker litt ned var litt for repetitiv tekst og at det tross energien i låten manglet den siste snerten av energi i fremføringen, den ble litt stampete til tider. Og karen selv sa til meg at han håpte på at det ikke ble 11 år til neste gang han stilte opp, for dette sirkuset elsker han og han har tross alt nå en fjerdeplass å forsvare.

Melodi 4 – Eya –

Ingrid Jasmin var en av tre bidrag som kom seg til finalen med elementer av norsk folkemusikk, ja faktisk var åpenbart dette med folkemusikk en greie som tok deg til finalen. Men, det som da veldig ofte skjer er jo at noen innenfor samme musikalske stil mister støtten i finalen og det er jo 8.plassen denne låten fikk et godt eksempel på. Det som skjer på scenen er veldig heftig og energisk, og her føler man energien i fremføringen veldig bra og det er bra kontroll på det vokale også, selv om det kanskje må sies at denne låten kanskje ikke er den mest utfordrende på dette området. Av en eller annen grunn lar det norske folk seg sjelden imponere av heftig dans, litt underlig det der faktisk, håper ikke det skremmer Ingrid Jasmin fra å forsøke seg igjen.

Melodi 5 – Green Lights –

MiiA er den eneste som stod alene på scenen uten noe som helst med seg enn seg selv og det er noe man absolutt bør applaudere. Synes hun klarer ganske så bra å fylle scenen alene, men denne gangen synes jeg vel at det sviktet en smule på det vokale som trekker mest ned. Det blir litt vel anstrengt til tider og da mister man litt av den energien denne låten trenger for å stå ut. Muligens er det årsaken til at det bare ble 6.plass på denne låten, litt lavere enn det jeg hadde forventet faktisk, men det manglet litt på den energien vi så i delfinalen i denne fremføringen. Heldigvis har MiiA allerede fortalt meg at hun ønsker å prøve igjen og bra er det.

Melodi 6 – Oblivion –

Margaret Berger viste med klarhet at det er ikke bare å komme tilbake som tidligere vinner å forvente en bra plassering. Tror vel at den 7.plassen hun fikk var en smule under det hun forventet. Og akkurat den plasseringen tror jeg ikke skyldes låten, den er nemlig kul og tøff, men kan skje mer at det sviktet litt på det vokale denne gangen. Den mektige vokalen Margaret serverte oss forrige gang hun deltok var plutselig blitt litt puslet og veik til tider. Hun klarer ikke å løfte låten de nødvendige hakkene den trenger for å stå ut, synd for dette er en låt med stort potensiale, så det spørs om denne damen tør eller gidder å prøve seg flere ganger nå.

Melodi 7 – Judge Tenderly Of Me –

Anne og Dag Erik gav oss kveldens musikalske massasje og egentlig har jeg lyst til å gi den toppscore, men må trekke den en prikk på terningen. For visuelt ble dette veldig brunt og svart så denne låten hadde gjort seg enda bedre med noe som gjorde at artistene stod litt mer ut på scenen. De synger om å stå i bleika jeans i sangen sin og det tror jeg faktisk hadde funka. For alt annet i denne låten funka som bare rakkern, flott kjemi mellom artistene og vokalt var dette en nytelse å høre på. Mon tro om disse ikke prøver seg igjen, enten sammen eller hver for seg, et trivelig bekjentskap var der i alle fall.

Melodi 8 – Ulveham –

Gåte var den største favoritten til å vinne og de klarte med meget knapp margin å innfri dette favoritt stempelet. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne her, vi serveres en helt rå vokal som nesten skjærer inn i marg og bein av deg, energien i låten overføres til scenen av samtlige av de på scenen og dette blir noe man ikke vil klare å være likegyldig til. Enten vil man synes dette blir bare bråk og hyling eller så vil man elske det hemningsløst da dette er en urkraft som river i deg. Jeg er som dere skjønner i siste kategori og gleder meg vilt over at det var denne låten det norske folke ville ha til Eurovision og underlig nok ikke den internasjonale juryen som ville ha dit.

Melodi 9 – My AI –

Kvelden endte med at Erika Norwich og hennes venn Super Rob gav oss en rosa perle av en dansbar låt og låten i seg selv er faktisk ganske så likandes den da. Det ble en vokal opptur fra delfinalen, men fortsatt var det vel forbedringspotensiale å hente. Med en så fengende låt skuffer det litt at artisten ikke lever seg mer inn i låten og dens energiske budskap, det leveres litt slapt når alt kommer til alt. Nå var vel ikke Erika egentlig i sitt rett musikalske element her og hun fortalte at hvis hun skal komme tilbake til MGP blir det som den vanlige versjonen av seg selv og jeg er ganske så sikker at den holder i massevis.

Alt i alt var det rett vinner i år og maken til spennende avstemming har vi ikke hatt på mange år og maken til pauseinnslag har vi vel heller ikke sett på noen år heller da, man kan nesten si at det applausmessig faktisk ble svensk seier i den norske finalen og noen fikk møte den svenske helten som stilt opp.

Trivelig dame det der og det ble en trivelig kveld, som vanlig leverte arrangørbyen Trondheim, selv om det ble vel mye dårlig vær da, men det flotte showet varmet opp vinterkalde mennesker så vi sto han av.

Del:
Relaterte artikler
Basel
Melodi Grand Prix
2024: Alle låtene
Intervjuer
2025: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2025
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien