Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.
Våre danske venner skal velge sitt bidrag og forhåpentligvis klarer de å velge en melodi som kan ta dem til finalen, det er i år som kjent 5 år siden de sist var der så vedkommende som vinner i kveld har vel en aldri så liten bør på sine skuldre frem til sin semifinale i mai.
Litt kult at man fortsatt holder på levende orkester i den nasjonale finalen her og som vanlig synes jeg at scenedekoren er lekker i dette landets finale, synes vel de som er ansvarlig for dette hos NRK har ting å lære her.
I løpet av kvelden skal 8 låter bli til 3 låter som skal duellere i en superfinale og begge avstemminger skal avgjøres av 50% jury og 50% telefonavstemming og med disse opplysninger avgitt starter man på låten, kjapt og greit dette.
Melodi 1 – Saba – 
Vi serveres en låt som starter litt tregt før den får litt mer energi, dog uten at det tar helt av da. Vokalt er dette litt skjelvende til tider og det er synd da denne typen litt store låter fortjener en veldig stødig vokal noe som ikke forekommer her. Faktisk plager den middelmådige vokalen hele låten og dette ble ikke den starten av finalen som denne låten kunne vært. Noe som kunne vært veldig mektig ble passe puslete i stedet.
Melodi 2 – Stella – 
Tja, det er jo sjeldent å starte en MGP-låt med korsang og kanskje litt overraskende at det går over til å bli en litt for tam rockelåt etter min mening. Synes også at arrangementet av låten er litt for nedstrippet og dermed blir hele låten litt fattigslig for meg. Synd, for dette er en låt med potensiale, vokalt leveres det nemlig, men akkurat det er ikke nok til å redde låten for meg. Digger råheten i stemmen så det lar jeg trekke litt opp.
Melodi 3 – CHU CHU – 
Man blir jo skeptisk når vokalen er såpass dårlig som den er her og når det i tillegg stort sett mangler noen som kan kalle seg en melodi i det hele blir dette noen lange minutter er jeg redd. Dette er bare noe surt og intetsigende kaos for meg og jeg sliter veldig med å finne noe positivt her. Skal vi sette kul frisyre på den positive siden, det er muligens det eneste jeg finner på dessverre.
Melodi 4 – Basim –
En kar vi har sett før og blir dette er hjertelig gjensyn mon tro? Om det er gjensynsnerver eller ikke vites ikke, men vokal er det også her litt ustødig til tider. Låten blir litt for masete og energisk for min del og det skjer for lite i låten til at jeg helt skal falle for dette er jeg redd. Men, den sjarmen denne karen hadde for 10 år siden har heldigvis ikke falmet så noe er ved det gamle her. Dessverre ser det ut til at artisten tror han er på live-konsert og ikke en musikk-konkurranse, det ødelegger låten også.
Melodi 5 – RoseeLu – 
Endelig en artist som har sånn noenlunde kontroll på det vokale, noen få feilskjær er det dog da. En låt med en melankolsk undertone og det er jo noe jeg kan like. Her er det noen insisterende som jeg finner veldig likandes og når artisten i tillegg har særpreg i stemmen faller jeg rett og slett litt for dette. Selve showet var litt forvirrende med fire dansende gutter i svære boblejakker, er vel litt ferdig med vinteren nå snart.
Melodi 6 – UBLU –
Og her seilte 80-tallets synth-bølge inn med en 2024-versjon som er hakket mer rockete og veldig mye mer edgy enn det jeg husker fra den gang da. Synes låten starter veldig bra, men er vel redd for at den roter seg litt for mye bort i noe som er litt for pønkete for meg. Vokalen er stort sett stødig og passer veldig bra inn i denne typen låt og heldigvis redder låten seg godt inn mot slutten.
Melodi 7 – Janus Wiberg – 
En røslig kar fra Færøyene serverer oss en absolutt deilig låt. Her slås de andre artistene ned i gjørma vokalt, dette er råsterkt og deilig melankolsk og jeg faller pladask for dette. Her klarer man å få en låt til å være nedtonet og veldig mektig på samme tid og vokalen er til tider veldig insisterende og det passer veldig bra inn i låten. Finnes det en MGP-gud må denne låten sendes videre til gullfinalen, dette var storslagent, rett og slett.
Melodi 8 – Aura Dione –
Det er greit å ha en særegen stemme, men av og til kan det bikke over og bli mer slitsomt enn særegent Her beveger vi oss på grensen og også melodien føler jeg vel er i ett slags grenseland jeg ikke helt er sikker på jeg vil besøke. Hele fremføringen blir litt over the top og mangelen av en skikkelig melodi blir bare mer og mer fremtredende utover i låter. I det store og hele, ganske forvirrende dette for meg.
En veldig brokete forsamling av låter dette, jeg håper at låt 5 og 7 får ett videre MGP-liv i kveld, men det er det jo ikke jeg som får bestemme da, erfaringen min gjør at jeg tror at jeg blir skuffet senere i kveld, vi får se.
Ellers så bare elsker jeg når man tar en gammel MGP-låt og lager en helt ny versjon av den, således er pauseinnslaget med våre danske venner bidrag fra 1961 helt topp etter min mening.
Så skal vi få vite hvilke 3 låter som får den endelige sjansen for en billett over sundet til Malmö i mai og det blir Saba, Janus Wiberg og Basim som får den æren gitt, vel min store favoritt er fortsatt med og MGP-livet er fortsatt levelig.
Saba føler jeg løfter seg noen hakk i denne omgangen, det sikkert mye bedre vokalt og sånn plutselig har dette blitt en mye mektigere låt og skulle jeg sette nye terningkast tror jeg terningen ville hatt en prikk til på seg, med andre ord 4 på terningen denne gang.
Basim har også skjønt at man må høyne gamet når det er gull-finale og han gjør det til gangs og er mye mer fokusert denne gangen. Men, låten hans har jo ikke blitt bedre på en time så her vil jeg fortsatt mene at terningkastet skal være 3.
Janus Wilberg har jo allerede fått toppscore fra meg og han klarer faktisk å toppe sin opptreden han også, dette er råsterkt og veldig følelsesladet på en gang og jeg kan jo bare håpe at de som bestemmer har sine ører innstilt på samme frekvens som meg.
Skulle du sett, også i den danske finalen gjør man sin hyllest på Sverige, denne gang er den kun vinnerlåtene til Loreen som hylles og jeg synes denne hyllesten var bra jeg.
Det hele endte med at det ble Saba som vant i en avstemmings-prosess som var superkort, får håpe at hun øver skikkelig mye frem til hun drar til Malmö, dette er nemlig en låt med potensiale, får bare håpe at hun lærer å utnytte det.
