Dette er den fjerde av seks av artikler om ABBA – en liten reise i historien til den største gruppa som har vunnet et Eurovisjonsfinale. Denne delen skal omhandle årene 1974 til 1976, årene da gruppa gikk fra nederlag til USA-topp.
Året fra den omstridte tredjeplassen Melodifestivalen i 1973 med ”Ring Ring” til seieren i Brighton i 1974, gikk stort sett med til ett formål: Finne en låt som kunne vinne konkurransen og promotere kvartetten over hele Europa.
Manager Stikkan Anderson var nemlig ikke tvil om at nøkkelen til platesalgs utenfor Sveriges grenser, lå nettopp i delta i Eurovisjonen. Hvor ellers kunne en svensk kvartett få vist seg frem i beste sendetid på europeiske TV-skjermer over hele kontinentet?
1973-utvelgelsen hadde også ført til regelendringer i jurysystemet i Melodifestivalen, og både Stikkan og kvartetten visste at kom de opp med en god låt – ville gruppa kunne vinne i Sverige – og kanskje også i Brighton.
Andersson og Ulvaeus brukte høsten 1973 og våren 1974 til å skrive og produsere låter for kvartettens andre album, som var planlagt utgitt mellom Melodifestivalen og konkurransen i Brighton. Sammen med tekniker Michael B. Tretow startet de å eksperimentere med å blande forskjellige stilarter, og flere av låtene som ble spilt inn – hentet sterk inspirasjon fra både den nye tungrocken og ikke minst glam-rocken, som i 1973 og 1974 omtrent dominerte tenåringsrom og hitlister.
Med å blande inn røffe gitarer og boogie-rytmer, fikk plutselig den gitarbaserte popen fra ”Ring ring” helt nye uttrykk og utviklingsområder – nesten unikt fra en (for øyeblikket) alminnelig popkvartett. To av låtene som kom fra dette eksperimentet, var ”Watch Out” og ”Waterloo. Sistnevnte stod som det naturlige valget for den kommende Melodifestvialen, men også en roligere ballade – ”Hasta Manana” ble lenge vurdert som et alternativ.
”Hasta Manana” ble derimot etter mye om og men satt til side til fordel for ”Waterloo”, da låta av mange ble oppfattet mer som et solonummer for Agnetha Fältskog: Gruppa ønsket å fremstå som ei gruppe på scenen.
I den svenske uttakningen seiret ”Waterloo” (på svensk) klart. De ble da presentert som ABBA for første gang på TV-skjermen, og på den følgende singelen – stod både gruppenavnet og navnene på medlemmene på coveret.
Navnet ABBA, som kjent fra de fire forbokstavene til kvartetten, hadde man velvillig fått lov til å bruke fra et allerede kjent varemerke i Sverige.
”Waterloo” vant ikke klart i Brighton, men potensialet slo øyeblikket ut på listene. Mye skyldes også Stikkans teft for markedsføring, da singelen allerede var påpakket de største radiostasjonene rundt om i Europa. Således kunne låta spilles fra første stund etter seieren.
Fra første stund ble kvartetten populære i Australia og Tyskland, mens singelen også gjorde det bra i flere andre europeiske land, inkludert Storbritannia: Og ikke minst entret den topp 10 på Billboard i USA. Oppfølgeren ”Honey Honey” gjorde det også bra i USA og Tyskland – men ble aldri gitt ut hos britene. EMI, som markedsførte ABBA på det britiske markedet, valgte å satse på en remix av ”Ring Ring” – noe som sørget for at interessen for kvartetten forsvant.
”Hasta Manana” og ”Watch Out” ble de to neste singlene, men hadde kun begrenset suksess i det som allerede var kvartettens største markeder: Tyskland, Østerrike og Australia.
I ettertid mener også mange at nettopp ”Waterloo” som album, er gruppas svakeste – og er kanskje den mest sprikende utgivelsen i ABBA-katalogen.
1975 ble året da kvartetten vokste. Om ikke som supergruppe, men i hvert fall som en innledning til hva som skulle komme.
Vinteren og våren ble brukt til promotering og turneer i blant annet Tyskland, og samtidig ble låter innspilt til gruppas tredje album – som etter hvert fikk det selvtitulerte navnet ”Abba”.
Andersson og Ulvaeus skrev også et nytt bidrag til Melodifestivalen for 1975, etter at de hadde avslått selv å stille nok en gang (målet var jo oppnådd)! Svenne & Lotta fremførte ”Bang-a-Boomerang” nesten helt til topps, og de to tidligere kompanjongene fra Ulvaeus’ Hootenanny Singers – fikk en stor hit med dette bidraget.
Den svensktoppaktige og nostalgiske ”I Do, I Do, I Do, I Do, I Do” ble første singel, og oppnådde hyggelige plasseringer i landene kvartetten nå var etablert i. Den ble noe av en sommerslager, men var bare innledningen på en sterk høst.
To klassikere fulgte – og begge brakte gruppa tilbake på de britiske listene, og de sørget også for det ordentlig store gjennombruddet i flere andre land: ”S.O.S.” og ”Mamma Mia”. Sistnevnte gikk også helt til topps i Storbritannia.
”Abba” ble mye bedre mottatt enn forgjengeren, og selv om det ikke kom flere store singler fra albumet – var grunnlaget lagt for selve eventyret.Frida fikk ”Fernando” som låt til sitt siste foreløpige solo-album på svensk, en usedvanlig ballade med spansk-meksikanske referanser, som ble en enorm slager for henne på svensk. På seinvinteren spilte ABBA inn en engelsk versjon til et samlealbum som ble hetende ”Greatest Hits” (men som mer var ment som et oppsamlings-felt til det nye publikummet). Låta ble deres andre nummer én, og det var ikke lengre noe tvil om gruppas potensiale.
Da ”Dancing Queen” ble utgitt på seinsommeren 1976 – feide den all tvil til side om kvartetten var et blaff eller ikke – og dermed var 70-tallets mestselgende gruppe nettopp blitt det: En usedvanlig suksess hadde startet, og dette var bare starten på en lang rekke hitsingler og klassikere.
Kilder: Abbasite.com, Kunnskapsforlagets Rock Leksikon, Wiki, Guinness British Hit Singles. Bilder: Private samlinger, Polar, abbasite.com, abbaannual.com
