Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter og tittelen henspiller til det østeriske bidraget tilbake i 1962.
Har tenkt å skrive en lengre tekst om oppholdet i Wien så gjør dette litt kort i dag, for etter en rolig start på dagen dro man ut til hallen og med billett til green-room i lommen, vel egentlig på en app i disse dager, kunne man få se det såkalte familie-showet fra en litt spesiell vinkel og tro meg, der var litt en an opplevelse.
Siden den gruppen jeg var sammen med satt ved det svenske bordet og en i gruppen hadde «svenske» briller tok jeg like godt dette bildet.
Det faktum at vi ble servert gratis mat og drikke gjorde ikke oppholdet på dette stedet mindre hyggelig og selv om en del av artistene sparte seg til senere på kvelden gav de et utmerket show til alle som hadde betalt for å se på dette.
En kjapp tur tilbake til hotellet for å skifte, man kan ikke gå på samme konsert 2 ganger uten å skifte antrekk, så var det klar for første finale siden 2017 i salen og der kan man vel si at plassen jeg fikk fra NRK var en smule dårlige enn den tidligere på dagen
Jeg satt ved siden av den nåværende sjefen for underholdningsavdelingen og han kunne love at hvis Norge vant skulle man i hvert fall skaffe bedre programledere enn i år og det er da noe.
Jeg satt trangt så etter at låtene var fremført gikk jeg til pressesenteret og var heller sammen med det norske pressekorpset der, mye koseligere.
Som forventet gikk showet bra, Jonas gjorde en bra jobb på sitt nummer og det var såpass mange land som gjorde jobben sin godt så det å tippe hvem skulle vinne var veldig vanskelig.
Jeg hadde tippet Australia og hadde vel litt oversett Bulgaria som til slutt tok en klar seier hjem, super fortjent, men det begynner å bli litt slitsomt at når siste poengsum skal gis ut så sitter man med hjerte i halsen, for det ene landet som da kan vinne vil man ikke skal gjøre akkurat det.
Vel, Norge har en av komponistene på vinnerlåten og på pressekonferansen etterpå takket Dara henne spesielt og det er jo hyggelig.
Selv etter noen innholdsrike dager skal det nå blir godt å komme hjem, takk til alle som har fulgt meg og ha en fin 17.mai.
