Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Nå som siste konfettibit høyst sannsynlig har blitt ryddet bort og de fleste spor av ESC-finalen er borte fra Wiener Stadthalle skader det ikke med et blikk på veien videre for denne konkurransen.

Man kommer ikke unna det faktum at mange, uansett om de likte eller ikke likte vinnerbidraget fra Bulgaria trakk ett lettelsens sukk og jublet ganske så vilt da vinneren ble avslørt og hjertet som tilhørte Bulgaria gikk forbi det israelske hjertet på grafikken som omrammet de to bidragene som kjempet om seieren på lørdag.

Jeg var blant dem og jubelen fra min side skyldes ikke at jeg har det minste imot det israelske bidraget eller artisten deres, jeg og en god del andre med kjærlighet for denne konkurransen hadde en frykt for konkurransens fremtid om Israel hadde vunnet.

Hadde Israel insistert på å arrangere finalen på hjemmebane eller hadde EBU intervenert og plassert finalen i et annen land som israelsk TV da kunne hatt finalen i samsending med akkurat slik BBC gjorde for ukrainsk TV tilbake i 2023?

Uansett løsning her hadde nok noen land funnet det formålstjenlig å gå en ny runde med seg selv og da hadde nok noen land landet på at det muligens hadde vært best å stå over et år, det tror i hvert fall jeg og EBU ble spurt om dette på et intervju med sjefen sjøl Martin Green, men det var holdningen at denne mulige utfordringen forholder vi oss til når den eventuelt skjer.

Slik ting nå engang er tror jeg at denne utfordringen vil oppstå i forholdsvis nær ESC-fremtid, faktisk ble jeg litt «skremt» av det faktum av at Israel bare lå 81 poeng bak Bulgaria etter at juryene hadde sagt sitt, men siden vår bulgarske venninne Dara tok seieren hjem både hos jury og folket ble dette aldri en problemstilling i år.

Faktisk mistet Norge sin siste «skryte-topplass» i ESC-bølene siden Dara slo sin konkurrent som endte på 2.plass med 4 poeng mer enn Alexander Rybak slo sin konkurrent fra Island tilbake i 2009.

Nå må det sies at all denne statistikken vi forholder oss til i ESC aldri vil bli helt rett all den tid det ble avgitt omtrent halvparten så få poeng i 2009 i sammenligning med 2026 så er fortsatt vinner-karen vår Rybak sin poengdifferanse til andreplassen litt mer imponerende enn den Dara fikk, men uansett mest overlegen seier når man ser mottatt poeng i sammenligning er det fortsatt italienske Gigliola Cinquetti, hun fikk nemlig 288% flere poeng mer enn andreplassen som Storbritannia fikk.

Omregnet i poengsummene avgitt i 2026 burde derfor Israel ha endt på 179 poeng på andreplassen om Dara’s seier prosentvis skulle vært like overlegen og med 179 poeng hadde du endt på 11 plass i år, uansett dette er lek med tall, en seier er en seier uansett marginen man vinner med.

Men, over til veien videre, tviler på at mange i Bulgaria før finalen helt så at de skulle bli vinner landet i det herrens år 2026, de lå lenge godt plassert et stykke ned p på oddsen og det var først mot slutten av ESC-uken at de begynte å klatre mot toppen og da oddsen stengte lå det på tredjeplass med 10% vinnersjanse og jeg kan ikke huske at noen har vunnet med så liten vinnerprosent, tilbake i 2016 hadde Jamala 11% vinnersjanse og det er vel det nærmeste vi kommer.

Etter at jubelen har lagt sagt skjer det som tradisjonelt skjer når et land vinner ESC, ordførere og borgermestere over det ganske land finner ut at det hadde jo vært en utmerket ide at neste års ESC arrangeres akkurat i vå by og slik er det også hos våre bulgarske venner, men mye tilsier vel at det er hovedstaden Sofia som vil trekke det lengste strået og få æren, vanligvis er det hovedstedene som har den beste infrastrukturen til å arrangere slike store evenementer.

Jeg mener også å ha lest at helt opp på regjeringsnivå i Bulgaria er jubelen stor og villigheten til å åpne pengesekken til stede så jeg ser ingen grunn til at man ikke må vende nesen til et land ikke så mange av oss har besøkt før.

Hva skal så vi i Norge sende dit da, vi har all grunn til å være fornøyd med den innsatsen Jonas Lovv gjorde i Wien, endelig fikk vi poeng fra juryene og det har ikke skjedd siden 2017 så det var jammen på tide, men når det endelig skjedde så var folket litt mere gniene med poengene, kun 19 fattigslige poeng fikk vi derfra, hvorav hele 10 av disse poengene kom fra Danmark, faktisk var det bare 4 land vi fikk poeng fra folket av.

Som sagt en plassering vi kan være fornøyde med, vi ble tross alt nummer 14 av 35 land, men fortsatt ikke en plassering vi kan skryte hemningsløst av, da bør vi en del hakk opp på resultatlisten etter min mening og hvordan kommer vi så dit?

Årets vinner bidrag har norsk komponist på sin opphavspersonliste og Anne Judith Vik ble fremhevet av Dara på vinnerpressekonferansen etter finalen og hun lagde låten tilbake i 2023 i samarbeid med Dara selv, de to andre som stod på listen skal ha mere ansvar for produksjonen av låten, men i disse dager er de opphavspersoner like god som noen andre.

Hva hadde så skjedd om «Bangaranga» hadde vært med i den norske finalen, vel da tror jeg det hadde sett ut som det gjorde i den nasjonale finalen som avgjorde hvilken låt Dara skulle synge i Wien:

Kult nok det, men på veien videre til internasjonale finale er jeg vel redd for at NRK ikke hadde spandert på så mange forandringer, kanskje et nytt litt kulere kostyme og hakket mer kult danseshow, men det showet Dara fremførte i Wien tviler jeg sterkt på at et norsk bidrag hadde funnet på å fremføre og gjøre så store endringer fra norsk finale.

Og der har vi kanskje den største hemskoen til Norge, vi er langt unna toppen når det gjelder det visuelle og hvordan et ESC-sceneshow tar seg ut, om det er mangel på penger eller mangel på bruk at de beste kreative personene skal jeg ikke si noe om, men hvis man hos NRK har som mål å bli et topp-10 land igjen så må vi ta noen tak på dette området etter min mening.

Nå mener jeg dog at årets show var veldig innenfor når det gjelder det visuelle, her valgte vi farge rød til å være den dominerende og vi hadde en artist som helt på egen hånd hadde taket på de som så på, vel mer hos juryen enn hos folket, mye mulig de som er musikere blant jurymedlemmene så at Jonas var en av dem som passer bedre på en scene enn som en TV-fokusert artist, folker mente åpenbart at det nordmannen på scenen gjorde ikke var så imponerende.

Nå skal det sies at jeg tror at folket stemmer i henhold til sin favoritt type musikk og at de som var i rocke-humør nok foretrakk bidraget fra Romania og all den tid det bidraget fikk 213 flere poeng var det nok det mer gjennomførte bidraget fra dem + at Serbia også konkurrerte om de samme rocke-stemmene som gjorde at poengfangsten til Jonas ble såpass mager som den ble hos folket.

Vel alt dette er historie, vi må se fremover, jeg håper at de som sender inn låter til MGP ikke bare sender inn en god låt, men også har en veldig klar ide om hvordan deres bidrag skal se ut på en TV-skjerm og drøm høyt og heftig er mitt ønske til disse og så får man håpe på at man setter av mere penger til det visuelle utrykket når vi sender en låt av gårde til alt å dømme Sofia i mai neste år.

Vi må bli bedre i å stå ut på TV-skjermen, jeg syntes vi gjorde det i år, men publikums stemmer viser at vi høyst sannsynlig ikke gjorde det i så stor grad som vi selv skulle ønske at vi gjorde, uansett låtmakere og artister som er gode har vi i massevis, de må bare få skinne på den beste måten på plass i ESC-finalen.