Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

For sveitsiske Veronica Fusaro må det faktum at hun endte på 11.plass være dobbelt surt, en ting er å være det landet som fikk flest poeng av de som ikke kvalifiserte seg, det var likevel 15 poeng som manglet for å snyte Kypros for den siste finaleplassen, verre var det nok at låten «Alice» faktisk endte på 9.plass både hos juryen og i telefonavstemmingen, men siden de landene Sveits slo i de to forskjellige avstemmingene fikk flere sammenlagte poeng så ble «gjennomsnittet» av 9 + 9 av alle ting 11.

Man må være godt likt i en av avstemmingene skal det bli finaleplass og ingen kan si at ikke Veronica gjorde sitt beste for å overbevise de som stemte at hun var verdt å satse på, men det ville seg dessverre ikke slikt.

For meg er dette en veldig typisk radiolåt og slike låter bør ha ett klart visuelt utrykk for at den skal stå ut og det synes jeg vel at man får til her, her er det mye innestengthet og fortvilelse som utleveres på en scene og det er jo alltid litt tøft med en gitarsolo da.

Vokalt er det også innenfor etter min mening og artisten fremstår som troverdig under hele fremføringen, så jeg tror nok at det største problemet med låten er at den for mange ble av det litt kjedelige slaget og et bra show fikk ikke tilstrekkelig mange på stemme-kroken og hun klarte dermed ikke å taue inn nok poeng.

Men, våre sveitsiske venner skal ha for at de nok en gang lager et show som bygger opp låten og får den til å fremstå som mye mer interessant enn den kanskje er når man kun hører på låten og ikke har ett visuelt inntrykk av den samtidig.

Etter å ha arrangert den internasjonale finalen i fjor spørs det vel hvor stort ønsket er for å vinne, men med en litt mer spennende låt neste år burde det vel være mulig med en ny finaleplass, dette var første gangen siden 2018 de gikk glipp av den.