«Kinanda» er bedre enn fryktet, særlig etter å ha fått litt sunn skepsis etter den begredelige andresinglen «Lookie Lookie».
Nei, det er ikke flere «Haba Haba-er» på «Kinanada», men Stella og team Big City klarer på en forunderlig måte å ivareta den sommerlige friskheten gjennom albumet. Her dyrkes Stellas afrikanske røtter som en rød tråd gjennom alle de 12 sporene som en basis for både melodier og rapp.
Og rapp? Det finnes god rapp og det finnes dårlig rapp. Jeg synes dessverre ikke Stellas rapp er særlig bra, og selv om pratepartiene skaper variasjon i helheten, er det melodiene – eller rettere sagt – hookene, som skaffer «Kinanda» den nødvendige bunnen et slikt album trenger.
Låter som «Take My Time» (en savannepop-søster av «Haba Haba») og «Hula Hoop» er absolutt trivelige saker, mens i den andre enden finnes nevnte «Lookie Lookie» og kanskje originale, men direkte fæle «Copy My Swang » som helst høres overvintret… Unnskyld: Oversomret fra Stellas tidligere utgivelser.
Den første delen av «Kinanda» er klart bedre enn de avsluttende låtene, kanskje nettopp fordi de fokuserer mer på den sjarmerende blandingen av rytmer og rapp, småfengende hooks og svake R&B-innflytelser.
Med unntak av «Throw Me A Ladder» (som er riktig så bra), er siste halvdel av «Kinanda» nesten en katastrofe.
Alt etter hvordan «Haba Haba» effekten vil slå ut, bør det oppsummert finnes materiale her som skaffer Stella både hyggelige salgstall og radiospilling.
Og hva med å rendyrke låtpartiene og rytmene neste gang, Stella, fremfor konstruert hip-hop. Da kan det bli bra, virkelig bra.
English summary:
You won’t find another «Haba Haba» at this release, but there are some strong tracks here, and Stella definitively deserves airplay and sales for her blend of hip-hop, African melodic rhythms and catchy hooks.
The first half of «Kinanda» is far better than the latter, with a couple of strong songs, like «Take My Time» and «Hula Hoop». At the latter half, only «Throw Me A Ladder», make some sense in a row of several more or less hip hop-influence tracks.
The melodies are far more «hooks», than actual melodies. And at their best, Stella and her production team (Big City), make this blend interesting enough to keep the listener interested.
At her next movement, perhaps Stella should use her African influences a little bit more – and tune down her hip hop influences? Than we may have an cross over artist, that not only tries to break some new grounds – but actually doing it.
