I flere år var Shirley Clamp en relativt ukjent sangerinne i Sverige – en som stod bak på scenen og nøyde seg med å bruke sin imponerende stemme til å kore for de store stjernene. Men takket være en suksessfull opptreden i Melodifestivalen slo hun igjennom med dunder og brak, noe som førte til at hun tok skrittet frem i rampelyset og ble en av landets store sangstjerner selv.

Shirley Natasja Clamp ble født den 17. februar 1973 i Borås i sørvest-Sverige. Moren Anita er svensk, men faren Colin er engelsk og ville gi datteren et navn som det ikke var mulig å ‘forsvenske.’ Sammen med storesøsteren Tania vokste Shirley opp i trygge omgivelser, og hun viste tidlig interesse for sang og musikk.

Etter videregående søkte Shirley seg til musikalartistlinjen ved Göteborgs ballettakademi, og senere studerte hun ved Musikkteaterskolen i Bjarnum. Som 20-åring vant hun talentkonkurransen Stjärna i Göteborg, og takket være denne seieren begynte navnet hennes for alvor å bli kjent innad i musikkbransjen.

Eurotechnogruppen Metrix ble neste stoppested for Shirley. Den kortlivede trioen ble satt sammen av en av Ace of Baces bakmenn, Ulf Ekberg, og ga ut singelen Slow Down i 1995 uten å gjøre særlig inntrykk på platekjøperne. En enkeltstående oppfølgersingle i 1999 ble heller ingen stor suksess, og gruppen gikk fort i glemmeboken. 

Det ble i stedet på TV-skjermen at Shirley for første gang gjorde seg bemerket hos det svenske folket. Det skjedde da hun sang seg til finalen i programmet Sikta mot stjärnorna i 1997, der hun opptrådte som Maria McKee med balladen Show Me Heaven.

Shirleys profesjonelle karriere besto i startfasen hovedsakelig av å være korist, og hun fikk blant annet synge bak artister som Ace of Base, Markoolio og A-Teens. Hennes vakre, kraftfulle stemme gjorde henne også ettertraktet som demosanger, blant annet for selveste Whitney Houston.

I 1999 flyttet Shirley til Stockholm, der hun ble en av frontartistene på nattklubben Blue Moon Bar. Senere opptrådte hun også på Wallmans salonger i Malmö mens hun hele tiden ventet på å få sitt store gjennombrudd. Det skulle til slutt komme i Melodifestivalen, men faktisk ikke før etter at hun hadde fått opptre i Eurovision Song Contest.

Takket være kontaktnettet i musikkbransjen fikk Shirley tilbud om å kore bak den svensk-greske duoen Antique og deres låt (I Would) Die For You under ESC-finalen i København i 2001. Det resulterte som kjent i en flott tredjeplass, og året etter debuterte Shirley som korist også i Melodifestivalen. Da sto hun bak søstrene Lina og Hanna Hedlund i deres Big Time Party, som gikk til Globen-finalen og til slutt endte på 9. plass.

2002 var også året da Shirley kom i kontakt med den kommende Melodifestival-generalen Christer Björkman. Det skjedde da de to spilte inn det årets offisielle Pride-låt La Vie (This Is My Life), der Shirley sang de delene av låten som drag-artisten Rickard Engfors mimet til. Det ble også spilt inn en video til låten som Shirley medvirket i, om enn i relativt begrenset omfang.

Takket være forbindelsen til Björkman kom Shirley nå inn i Melodifestival-varmen, og i 2003 fikk hun sin debut som soloartist i konkurransen med discopoplåten Mr. Memory.

Mr. Memory ble slått ut i sin delfinale, og det samme ble låten You som Shirley hadde skrevet sammen med søsteren Tania og Jan Johansen, og som ble fremført av artisten Pandora. Men Shirley ga ikke opp, og i 2004 var hun tilbake i Melodifestivalen med et nytt bidrag. Hun hadde sunget inn demoen til låten Efcharisto, men valgte til slutt å gi denne til Bosson og i stedet satse på balladen Min kärlek, skrevet av superveteranene Bobby Ljunggren, Henrik Wikström og Ingela «Pling» Forsman.

Min kärlek deltok i den fjerde og tøffeste delfinalen i 2004, og kom i første omgang til kort mot Lena Philipssons Det gör ont og After Darks La dolce vita. Låten måtte veien om oppsamlingsheatet Andra chansen før finalebilletten til Globen var et faktum. Og i finalen kom Shirleys definitive gjennombrudd som artist da hun sang Min kärlek til en strålende andreplass i konkurransen, kun slått av Lena Ph med sitt mikrofonstativ.

I ukene og månedene etter finalen solgte Min kärlek til gull og ble nærmest fast inventar både på Svensktoppen og Trackslistan. Samtidig bidro MF-suksessen til at Shirley endelig fikk spille inn sitt første studioalbum, Den långsamma blomman. Det svenskspråklige albumet ble godt mottatt av både platekjøpere og anmeldere, og nådde som best en tredjeplass på salgslistene

Oppildnet av fjorårets resultat stilte Shirley opp i Melodifestivalen igjen i 2005, denne gangen med den mer antemiske schlagerpoplåten Att älska dig, som hun selv hadde vært med på å skrive sammen med blant andre Bobby Ljunggren. Hun gikk for første gang direkte til finalen, men der måtte hun til slutt ta til takke med en fjerdeplass etter å ha blitt regnet som en av favorittene.

Til tross for at seieren i Melodifestivalen uteble var Shirley Clamp i løpet av et par år gått fra å være en anonym korist til å bli en veletablert sangstjerne i Sverige. Hun ga nå ut sitt andre album, Lever mina drömmar, deltok i Robert Wells’  turné Rhapsody in Rock, og debuterte også som programleder på TV i SVTs lørdagsunderholdning Folktoppen i 2005 og 2006.

Shirley ga ut to nye studioalbum i 2006 og 2007 – det sistnevnte, Tålamod, var en mer soulpreget plate, mens det første, Favoriter på svenska, var en samling coverlåter som Shirley gjorde sine egne tolkninger av. En av disse var Roxettes verdenshit It Must Have Been Love, som i Shirleys vare versjon ble til När kärleken föds.

I 2008 gikk Shirley i kompaniskap med to andre drevne Melodifestival-artister, nemlig Sanna Nielsen og Sonja Aldén. Sammen satte de opp et juleshow spekket med kjente og kjære julesanger, og de ga ut albumet Our Christmas, som ble en av årets bestselgere i Sverige. Juleshowet ble satt opp igjen og utvidet til en større turné både i 2009 og 2010, da med Måns Zelmerlöw på laget, til utsolgte hus og stor suksess. På scenen fremførte damene både tradisjonelle svenske julesanger og mer moderne engelskspråklig materiale, som Amy Grant-låten My Grown-Up Christmas List.

Etter å ha vært en av paneldeltakerne i Inför Eurovision Song Contest på SVT i 2008 var det så duket for Shirleys comeback i Melodifestivalen året etter. Med hjärtat fyllt av ljus var en smektende ballade skrevet av suksesstrioen bak Min kärlek, og alt lå til rette for nye fremganger for Shirley. Men dessverre ble hun rammet av halsbetennelse samme uken som delfinalen hennes gikk av stabelen, noe fremføringen hennes bar preg av, og hun endte opp helt sist på resultatlisten. Som et plaster på såret fikk Shirley imidlertid reise til Eurovision-finalen i Moskva allikevel, men da som kommentator for SVT.

I 2009 ga Shirley også ut samlealbumet För den som älskar – en samling, med 21 av de mest kjente og kjære suksesslåtene hennes. Hun fortsatte å turnere rundt om i Sverige, og året etter satte hun opp sin egen kritikerroste forestilling Gokväll mitt namn är Shirley Clamp. Her opptrer hun sammen med sitt eget unplugged-band og blander favorittlåtene sine med anekdoter og historier preget av hennes egen hverdagsbaserte humor.

I tillegg til å synge har Shirley også lånt bort stemmen sin til annet bruk, i og med at hun har dubbet ulike tegneserie- og reklamefigurer på TV. Samtidig dukker hun selv jevnlig opp på TV-skjermen og gleder seerne med stemmeprakten sin i ulike programmer, som i SVTs Combo med discolåten Eviga längtan, eller i en absolutt uforglemmelig utgave av Hasse Alfredsson-låten Märta Melin och Thure Tyrén med komikeren Robert Gustafsson i Så ska’ det låta.

Om noen var av den oppfatning at siste kapittel i Shirley Clamps Melodifestival-krønike var ferdigskrevet med sisteplassen i 2009, måtte de tro om igjen da hun dukket opp igjen i årets konkurranse. Denne gangen stilte hun i ny og mer forførende utgave, som midtpunkt i trioen Shirley’s Angels sammen med koristene og koreografene Jessica Marberger og Vera Prada. Med låten I Thought It Was Forever, som var skrevet av blant andre Alexander Bard fra Army of Lovers og BWO, bød Shirley på en mer utstudert og avansert sceneopptreden enn folk var vant til fra henne.

Shirley’s Angels tok seg i første omgang videre til Andra chansen, der de imidlertid ble slått ut i den første duellen. Trioen tok tilsynelatende ikke dette nederlaget så tungt, og har uttalt at de kommer til å fortsette samarbeidet også i fremtiden. Om det inkluderer flere Melodifestival-deltakelser gjenstår å se.

Syv år etter sitt definitive gjennombrudd er altså Shirley Clamp i ilden som aldri før. I tillegg til ulike artistsamarbeid og flere opptredener i forskjellige allsangs-show og TV-programmer fortsetter hun å opptre rundt om i Sverige med sin egen forestilling. Midt oppe i den hektiske karrieren har Shirley også rukket å stifte familie, i og med at hun og samboeren Daniel Ottosson ble foreldre til lille Vilja i juli 2008.

Det er bare å takke Shirley Clamp for den musikalske innsatsen så langt, og ønske henne lykke til videre både med karrieren og familielivet.

Foto: SVT, shirleyclamp.com