Den 17.mai 2009 kom det ut en pressemelding fra statsminister Jens Stoltenbergs kontor. Sammen gratulerte statsministeren og den gang kulturminister Trond Giske, Alexander Rybak og Norge med seieren i Eurovision Song Contest og hvor kulturministeren uttaler «Nå gleder vi oss til å arrangere Melodi Grand Prix i 2010».
I seiersrusen hadde nok Giske tatt et glass champagne for mye, for det kunne høres ut som at kulturministeren et øyeblikk ville finne midler til å avvikle tidenes Eurosong finale sammen med NRK. Noen umusikalske medarbeidere av Giske må i siste liten ha byttet ut champagnen med eddik, for noen dager senere hadde den samme kulturminister Trond Giske funnet en annen løsning. Vi skyver bare litt av regningen over på TV-seerne så vi øker TV-lisensen med 99,-kr.
NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas klappet begeistret i hendene og så for seg mer penger til innkjøp av dyre sportssendinger i årene som kom, mens pressen tenkte opplag og inntekt og vinklet saken som om TV-seerne måtte betale hele Eurosong finalen. Pressen trakk i første omgang det lengste strået her og skapte et ramaskrik som hørtes fra Lindesnes og til Nordkapp. Ingen ville være med på å betale for tidenes TV-show i Oslo og ingen klarte heller å se for seg inntektene dette ville skape på sikt med to ukers norgesreklame til hele Europa.
Først i køen sammen med alle de som protesterte og skrek høyest stod FRP, antikulturpartiet som så sitt snitt til å slå et slag for fjerning av lisensen. De var sjokkert og ønsket en reklamefinansiert statskanal og mente at Giske fikk hoste opp de pengene som behøvdes fra kulturbudsjettet. Merkelig, for til vanlig mener FRP at all kultur bør privatiseres og ikke tildeles offentlig støtte. Den gjennomsnittlige norske mann og kvinne slang seg på i kritikken og opprettet protestgrupper på Facebook og blogget i vei om en uhørt lisensøkning til fordel for en ESC -finale. Noen mente sågar at Norge burde si fra seg et så dyrt underholdningsarrangement, kutte det ned til en kveld eller trekkes seg ut av konkurransen for godt.
Det var i grunnen ingen vinnere å spore i dette sirkuset. Hans-Tore Bjerkås i NRK fikk bare 40,- kr i økte lisens pr TV-seer og måtte flittig bruke sparekniven i hele 2010 og så langt i 2011. TV-seerne fikk med andre ord smake sin egen medisin med færre timer TV-sport og ingen dekning av store sportesevenement som fotball VM i Sør-Afrika. Dessuten snappet TV 2 TV rettighetene til OL i 2014 og 2016 foran nesen på NRK, og statskanalen og de norske TV-seerne har ikke kommet seg over sjokket ennå. Tenk nå kan man jo bryte sendinga midt i innspurten på skistafetten med reklame og så få se Norge slå Sverige på målstreken i opptak. Med 99,- kroner i lisensøkning hadde man fått begge deler, en storslagen finale og mer sport.
Det var derfor med stor spenning man ventet et nytt ramaskrik i uka som gikk. De rødgrønne skulle legge fram sitt nye statsbudsjett for 2011 og man forventet en økning av det meste. SV er jo ikke kjent for å gi ved dørene så en økning av TV-lisensen lå i kortene. Og riktig nok, lisensen ble foreslått økt med 103,- kroner til en øredøvende stillhet. Vi skal jo ikke arrangere finalen i Eurovision Song Contest eller noen annen form for kommersiell underholdning i år og da aksepteres økningen med fattet ro i befolkningen.
Men NRK skal selvfølgelig overføre en masse, kostbare sportsarrangement i tiden som kommer og i tillegg må man ha pengene klare når man skal være med å by på rettighetene. Og fotballfolket, skifolket, skøytefolket, EM-folket, VM-folket og OL-folket Norge har nok en gang bevist at de er villige til å betale hva som helst i lisens bare de kan få høre Arne Scheie skrike seg hes i en sportssending eller se en norsk skiløper gå baklengs i mål med et norsk flagg i hånden.
Det er også dørgende stille fra FRP og ingen ser ut til å bry seg om lisensøkningen på Facebook heller. Pressen som gjerne skriver spaltemeter med opphissende stoff når de øyner en opplagssjanse, er også helt fraværende. Alle har jo skjønt at om NRK skal få tilbake sin posisjon som Norges sports formidler nr. 1, må man betale for det og ikke kritisere. Og sport med norske seiere kan koste hva som helst i navlebeskuende nordmenns øyne, mens kultur er noe importert styggedom, som helst behøver å være gratis om det absolutt skal vises. Man må jo ikke glemme at mens man bygde teater og hadde bibliotek, rennende vann og toaletter i Midtøsten, seilte norske vikinger rundt på isflak med dårlig utviklet språk og drakk mjød, voldtok kvinner og drepte for fote.
Saken er den at vår nye kulturminister Anniken Huitfeldt mener at det er en skandale at sport vises på andre kanaler enn NRK. Hun mener praktisk talt at det er en «menneskerett» at det norske folk skal få se de store begivenhetene på statskanalen mot at de betaler en litt høyere avgift. Hun har til og med satt opp en liste over hvilke sportsevenement hun mener inngår i rettighetene. Når skal hun komme opp med en plan som er likelydende for kulturen?
Dessverre for sportsfolket får NRK ikke forhandlet om noen nye rettigheter før i 2013, og Gud forby at vi vinner Eurovision Song Contest i mellomtiden. Da må nok de oppspart NRK midlene gå til å holde en gedigen finale uten lisensøkning, om ikke Anniken Huitfeldt er interessert i å spytte i kassa da. Og det er hun vel siden hun går i harnisk om NRK som sist truer med å redusere på sportssendingene.
Og for å sitere Vidar Kvalshaug i Aftenposten: «Jo falskere vi synger i ESC, desto bedre for NRK, så skjør er altså NRKs økonomi». M.a.o. frykten for å vinne ESC igjen er rimelig stor hos NRK med Hans-Tore Bjerkaas i spissen, men ønsket om å øse ut penger til kostbare sportsevenement er hjertelig tilstede. Det er bare så underlig at man i oljelandet Norge kan sette det ene opp mot det andre og ikke klare begge deler.
Alternativet er jo å gjøre MGP/ESC om til en organisasjon og melde den inn i Frivillighetsregisteret, for så å få overført midler fra Norsk Tipping som sporten. «For og få penger må organisasjonene være virksomme innenfor kultur og rekreasjon, sosiale tjenester, natur- og miljøvern. legater, tros- og livssyn, barne- og ungdomsarbeid eller mangfold og inkludering». Sannsynligvis skulle både MGP/ESC kvalifisere til flere av disse grenene og en diskusjon om økte lisenspenger for å avholde en eventuell framtidig ESC-finale i Norge skulle være en saga blott. I alle fall vill kanskje ramaskrikene utebli…..
