De 24 artistene foran 2012-utgaven av Melodi Grand Prix, den 51. i rekken, er nå frigjort fra NRK. Og hvilken artistliste vi har fått!

Her er heldigvis ingen Jahn Teigen, Elisabeth Andreasson/sen, «store» navn som Heine Totland eller Hanne Haugsand. I stedet kryr det av «up and coming» artister, låtskriver og produsenter som har våget å ufordre den norske janteloven om at her gjelder det å ikke skille seg ut eller ta sjanser.

Go, Per Sundnes! Uten å ha lørt en strofe av låtene: I år har du tilsynelatende truffet en spiker vi ikke kunne forvente.

Tilbake noen år…. egentlig kun et tiår: MGP var nede, avleggs. Interessen var null, zero! Selv om de norske vinnerlåtene fra omlag ’95 til 2005 gjorde det OK, dels på listene – dels i Eurovision, var dette med artister som folk ærlig talt har glemt i dag.

Jostein Hasselgård (4 av 26 i 2003)?

Charmed? (11 av 24 i 2000 – og høyt på VG-lista)?

Det vi har i år er flere navn som ikke ser etter den enkleste mulige vei for å nå frem i en hard og tøff pop- og rockverden. De jobber. Hardt. De tar sjanser. De våger å gå sine egne veier.

The Canoes? 1/4 Spin Doctors i en norsk MGP finale?

New York-baserte SiLya med Vanessa Hudgens på kreditten?

Tooji, som har satset knallhardt etter en Idol-fiasko og som nå har fått kontrakt med noen av nabolandets fremste superprodusenter?

Er Lise Karlsnes, Lisa Stokkke og Bendickte Adrian «avleggs» fordi de har konsentert seg om scenen noen år?

AF!-duoen og Plumbo – og Malin – er superpopulære hos den yngre generasjonen, og sikkert hos noen eldre også.

Rudi Myntevik og Kim André Rysstad er også populære og respekterte i sine sjangre.

Og jeg kunne ha fortsatt med nesten samtlige av årets deltakere.

De figuerer kanskje ikke på forsiden av VG, de spilles kanskje ikke på P4 døgnet rundt. Men vi ser en endring i hva slags artister som faktisk tør stille opp i MGP. Det gir konkurransen og showet en slags «kred» som vi aldri har sett tidligere.

Jeg forstår de som er skuffet, jeg forstår de som sikler etter artister med Store Navn.

Men jeg tror årets artistliste kan være med å bane vei for større navn i fremtiden, da den nesten har et slags Mpetre-preg over seg. Det er ikke lengre UT å delta i Melodi Grand Prix!

Det viktigste er allikevel i en slik konkurranse, er at selv med nederlag kan du fortsette karrieren din. I motsetning til veldig, veldig mange andre MGP-finaler, har årets artistliste slike navn: De vil kunne fortsette med musikk selv uten å lyktes.

På den måten blir MGP ufarliggjort – og på den måten bygger Per Sundnes, Dinamo og NRK opp et konsept som kan bygges videre på.

Vi trenger ikke lenger Bobbysocks eller Jahn Teigen og tra-lla-la-refrenger. Den tiden er over!

Nå er vi i 2011 (2012) – og årets artistliste bærer preg av det.

Jeg håper inderlig bidragene er like spennende som artistlisten er det!

Go, Per Sundnes! For i år har du – i utgangspunktet – noe veldig spennende på gang!