Det er utrolig mange artister som har deltatt i ESC gjennom tidene. Enkelte av disse hører vi aldri noe mere til etter konkurransen, og det kan ofte være like greit. Andre har et eller annet man ikke greier å gi slipp på så lett; i alle fall er det slik for meg.

Det kan være ulike grunner til at en artist fanger min interesse, alt fra en kul opptreden til en sang som passer midt i musikksmaken min, men svært ofte spiller stemmen en avgjørende rolle. Enkelte stemmer treffer meg midt i hjertet, og her skal jeg ta for meg noen av de artistene som for meg har fått «et liv etter ESC». Flere av disse har etter hvert sneket seg inn blant mine absolutte favorittartister, og det er dem jeg vil presentere her.

Jónsi, eller Jón Jósep Snæbjørnsson som er hans fulle navn, representerte Island i Istanbul i 2004, med balladen «Heaven». Den kom på 19.plass etter å ha fått kun 16 poeng, hvorav 5 fra Norge. Han deltok også i Sögvakeppni Sjónvarpsins (den islandske Melodi Grand Prix) i 2007 med sangen «Segðu Mér», men plasserte seg ikke topp 3.

Dette året måtte jo dessuten alle se seg slått av Eirikur Hauksson med «Ég les i lofa Þinum», som ble til «Valentine Lost» i ESC (se del 4…).

Allerede første gang jeg hørte «Heaven» var det noe ved stemmen til Jónsi som gjorde at jeg falt pladask. Etter en stund gikk det opp for meg at jeg spilte «Heaven» så ofte at jeg bare måtte finne ut om han hadde laget noe annen musikk. Jeg tok derfor turen inn på Google, og oppdaget at han var vokalist i et pop/rock-band som het Í Svörtum Fötum (Kledd i Svart).

Den første sangen jeg hørte av dem heter «Paradis», og den er fortsatt en av de nydeligste ballader jeg vet om. Etter hvert greide jeg å finne nokså mange av sangene deres på youtube, blant disse liker jeg «Dag sem dimma nótt» aller best, tett etterfulgt av tidligere nevnte ”Paradis”, «Losti«, «Ekkert að fela» og «Kysstu mig».

Jónsi kommer opprinnelig fra Akureyri, nord på Island, men flyttet til Reykjavik i 1997. Året etter startet han, sammen med fire andre musikere, Í Svörtum Fötum. De ga ut sitt første album i 1999, men det store gjennombruddet kom med låten «Nakinn» i 2001.

De har gitt ut fem album i løpet av sin karriere, og de har også bidratt med låter til ulike samlealbum på Island. En av de morsomste sangene de har laget er en julesang som kom i 2002; den heter ”Jólin eru a koma” (Julen kommer). Jeg er fullstendig klar over at de fleste nok vil protestere på at denne låten er en utpreget julesang, men for meg blir kommer ikke julestemningen før denne er spilt x-antall ganger…

Jónsi har også som soloartist gjort mye forskjellig. I 2005 kom han med soloalbumet «Jónsi». Det er et album som har et mye mykere preg enn det han har gjort med Í svörtum fötum, men også her synes jeg det er mye bra. Og stemmen hans er som alltid helt i en klasse for seg.

Han er heller ikke fremmed for å kombinere musikken med teater. I 2003 spilte han Danny, John Travoltas rolle, i Grease, mot Birgitta Haukdals («Open Your Heart«, 2003) Sandy. Her kan dere høre dem, sammen med resten av ensemblet, i «Við erum kúl»/»Grease is the Word». Og; NEI, det er ikke Jónsi i videoen… Denne oppsetningen av «Grease» er en av Islands aller største musikalsuksesser noensinne. Han har også vært med i en stor oppsetning av «Fame».

I 2007 bidro han på en barneplate med sangen ”Lagið um það sem er bannað” (Sangen om det som er forbudt), som her kan ses i opptak fra islandsk barne-tv. Dette er en hysterisk morsom sang!!! Jónsi synger også islandske folkeviser. I 2003 var han med på en samleplate, der han blant annet sang «Á sprengisandi», som de fleste nordmenn kanskje heller kjenner som «Riðum riðum». På denne platen møter vi også en 12 år gammel Jóhanna Guðrún, bedre kjent som Yohanna («Is It True«, 2009. Se del…9, ca).

Siden det foreløpig siste albumet deres kom ut i 2006 har det vært nokså stille rundt både Jónsi og Í Svörtum Fötum. På platefronten, altså. Derimot er de, spesielt på sommeren, svært aktive på konsertfronten. Deres ry som liveband er stort, og konsertene deres er fantastiske; sier de heldiggrisene som har fått med seg en eller flere av disse.

Det har gått rykter en stund om at de muligens skulle oppløses, men nylig oppdaget jeg at de ga ut en ny sang i vår, «6 mánuðir eftir» (6 måneder igjen) så nå håper jeg på et nytt album om ikke lenge. Jeg er så glad i musikken til Jónsi og Í Svörtum Fötum at jeg til og med holder på å lære med islandsk så jeg kan forstå tekstene deres!!

Og det kommer ikke som en overraskelse for noen som kjenner meg at jeg allerede har «planlagt» at Jónsi skal representere Island i Oslo neste år. I mine ører har han en helt særegen stemme, som uansett sjanger tilfører sangene noe helt spesielt.

Det gjør at jeg synes han kan delta med en nesten hvilken som helst sang. Han er en av mine favorittstemmer gjennom Eurovision-historien, noe som selvfølgelig betyr at jeg mer enn gjerne ser ham representere Island igjen…dog forhåpentligvis med en bedre låt og et bedre resultat enn sist!

Áfram Ísland!!