Han er av de få som har fått et gjennombrudd ut fra en fiasko. «Mil etter mil» ble bokstavelig talt en milepæl innen både Eurovisjonen og norsk pop/rock. Midt mellom disco, glitter og glamour stod en tidligere progressiv rockevokalist frem og sang sin egen sak. Til verdens meste berømt 0 i Paris – og til flere ukers listetopp her hjemme.
Søndag ble Jahn Teigen 60 år.
Født i Tønsberg, ble Teigen tidlig et kjent musikkfjes i hjembyen. Allerede på midten av 60-tallet var han sanger i lokale «The Enemies», før noen omstreifende år kom – der han blant annet var innom den britiske gruppa Red Squares. Hjemme i Norge ble han kjent gjennom den progressive rockegruppa Popol Vuh (seinere Popol Ace) i årene 1972 til 1977.
Men det er allikevel gjennom et rekordhøyt antall Melodi Grand Prix-deltakelser Jahn Teigen forbindes med. Han har på forunderlig vis klart å skape slagere med sine opptredener i konkurransen, seks av disse ble alle singlehits. Også det store comebacket i 1988 hadde drahjelp fra MGP, den gang med hjelp av den populære «Glasnost».
Teigen hadde flere opptredener i MGP før «Mil etter mil» i 1978. Han sang «Hvor er du» i 1974, «Kjærlighetens under» i 1975 – «Hastverk» og «Alltid en vind» 1976, og samme år ikke helt ukjente «Voodoo». Alle disse låtene plassert blant topp 4 i den norske finalen. «Hvor er du» gikk også helt til topps, men det var Anne Karine Strøm som representerte låta i Brighton for Norge.
I denne gryende perioden av popularitet, ble han også godt kjent gjennom flere gjesteopptredener på de beryktede «Treff»-platene. En serie utgivelser med cover-innspillinger av utenlandske slagere, laget ene og alene for å demme opp strømmen av «fremmed» pop-musikk.
«Mil etter mil» i 1978 fikk skryt for å være annerledes, nesten litt «ne w wave» med sin laid-back produksjon. Noe av fiaskoen i Paris skyldtes nok at låta var arrangert nesten ugjenkjennelig fra studio-versjonen som kom noen uker etter finalen. «Mil etter mil» ble en nummer én hit, og lå på listene i nesten et halvt år.
Teigen fulgte fint opp med LP-ene «This Year’s Looser» (Spellemannspris), «En dags pause» året etter – og «Mentalkrem i 1980. De to sistnevnte storselgere og listetoppere. Blant Teigens mest kjente sanger fra denne perioden, finner vi «Jeg gi’kke opp», «Har du lyst på litt mer?», «Ja» (nok eg MGP-bidrag) – og ikke minst «Min første kjærlighet». Perioden ble også bemerket med samarbeidet mellom Herodes Falsk og Tom Mathiesen i underh oldnings-trioen Prima Vera.
To nye opptredener i MGP fulgte de første årene av det nye tiåret. «Adieu» og «Do-Re-Mi» i 1982 og 1983. Begge singlehits, og «Do-Re-Mi» sørget også for Norges beste plasseringen i Eurovisjonen siden 1973. Samtidig ble Teigen en mer og mer populær mann i sladder-pressen, ikke minst grunnet forholdet til Anita Skorgan både foran og bak mikrofonene. Deres felles inn spilling i 1983, «Friendly», ble et av det årets største, norske suksesser. Den ble fulgt av LP-en «Cheek To Cheek».
Etter disse hektiske årene, som også involverte et personlig brudd med Skorgan, ble det stile om Teigen. Men i 1988 gjorde han et comeback, selvfølgelig gjennom MGP, og både bidraget «Glasnost» og det nye albumet «Klov uten scener» ble suksesser. Mange mener også at en Teigens fineste sanger er fra dette albumet: «Du er det vakreste som fins».
Teigen fulgte opp med flere MGP-bidrag i årene som kom, men uten å oppnå samme suksess som tidligere. «Optimist» i 1989 nådde riktignok listene, mens «Smil» året etter (med sin overraskende fremføring sammen med Skorgan og Carola), gjorde det ikke. «Jackpot» ble sist i 1993-finalen, mens «Gi alt vi har» 1994 og «Ariel» 1996 gjorde det noe bedre. Teigens siste bidrag til i dag, er fjerdeplassen «My Heart Is My Home» fra 2004.
Jahn Teigen har ofte fått kritikk for å ha blitt for mye «kjendis-artist» etter de store suksessene i tiårskiftet 1970/80, men ingen kan fra ham en evne til å skape iørefallende låter som mange ganger har nådd hjem i flere aldersgrupper. Han fikk juryenes hederspris under Spellemannsshowet i 1983 – og i 2003 ble han tildelt Norsk Artisforbunds ærespris. Det hendte omtrent som «Popol Ace» ble gjenforent for en kort mimre-turne.
Teigens foreløpig siste ordinære utgivelse kom i 2003, «Utkledd som meg selv» – mens han fikk sin første storselger på et tiår (og vel så det) året etter med samlealbumet «Fra null til gull».
Vi på escNORGE vil gratulere Jahn Teigen med de 60. Vi forventer kanskje ikke seksti til, men vi vil avslutte vår egen lille biografi med et sitat fra mic.no’s innledning(…) i deres Teigen-omtale:
«…en av de mest markante, fargerike og betydningsfulle artister innen norsk populærmusikk. Jahn Teigen er selve symbolet på hvor langt det er mulig å nå hvis man bare har troen på seg selv og viljen til å stå på. Selv når det har blåst som verst rundt ham, har Jahn Teigen klart å ri stormen av og vende styrket tilbake…»
Gratulerer med dagen, Jahn!
Kilder: mic.no, Kunnskapsforlagets rockleksikon, wiki
Bilder: Nrk, Telenor