Da er vi ENDELIG i gang, helt på ordentlig!!
Et par-tre håndfuller med pressefolk er samlet i «innhegningen» foran scenen, men til tross for at det ikke er mange av oss her, så er spenningen til å ta og føle på. Rett nedenfor scenen er det masse folk, og jeg får kloa i en fyr med NRK-skilt rundt halsen, for å finne ut hvem alle disse er. Han kan fortelle at det er 300 crewmedlemmer som må til for å få dette showet til å gå rundt. Blant annet er det 12 personer som kjører noe han kaller følgespot; det er de som har ansvaret for lyssettingen av enkeltpersonene på scenen. Og hvis en av disse for eksempel skulle måtte tisse under sending; ja, da må de gjøre det der de sitter!!
Her kan dere se noen få av den samlede presse, med undertegnede helt til høyre.
Førsteinntrykket av scenen er faktisk langt mer imponerende enn jeg hadde forventet ut fra de få bildene som er blitt sluppet på forhånd. Den er ganske liten, men allikevel dominerer den hele rommet. Den er nesten litt «Star Wars»-aktig; rund med en nokså bred lyssirkel rundt kanten. Gulvet er i glass med et rutenett i metall under. Flere av nummerne skal visst filmes ovenfra innimellom, og da blir dette utrolig stilig. Scenen kan også opplyses nedenfra. Catwalken er stilig; det blir spennende å se hvor mange som faktisk kommer til å bruke den!! Bakveggen består av flere lag som kan heves og senkes for å gjøre scenen større og mindre etter behov, og disse lagene er besatt med lys. I taket er det også lys, både over scenen og utover i salen. En «lysekrone» av kuler er montert midt over scenen, og den skal brukes i enkelte numre, mens den heises opp og ut av syne under andre bidrag.
Første land ut er altså Moldova, og de skal bruke catwalken!! Fiolinisten spiller introen stående på en roterende plate midt i sirkelen ytterst på catwalken. Så går han inn på selve scenen der han stiller opp med de andre. Lysene er mørkeblå i første halvdel av sangen, men i det andre refreng starter, bytter de til grønt. De synger bra, og stemmene deres passer faktisk bedre sammen enn jeg husker. Jeg synes likevel opptredenen blir nokså statisk. Og jeg synes fortsatt at låten er fryktelig masete… Til å være et såpass livlig bidrag hadde jeg forventet mer liv i showet også. Fra salen ser det litt rotete ut, og når jeg ser på storskjermen, ser det stillestående ut… Midtveis i sangen går fiolinisten ut på catwalken igjen; utrolig stilig fra salen, men det ser nesten litt rart ut på skjermen. Det filmes litt for lavt og nært, mener Thomas. (I mitt neste liv skal jeg forresten bli en sånn som løper rundt og rundt artistene på scenen og filmer…)
Folk rundt meg snakker om sine inntrykk av scenen, og de er meget blandete; alt fra «den fineste scenen på veldig mange år», til «en stor skuffelse etter den flotte scenen i Moskva». Et par stykker mener det er amatørmessig at det ikke er skjermer på bakveggen sånn at det er mulig å vise film der som i fjor, men da protesterer flere og mener at dette er mye mer stilrent og elegant. Så meningene er altså svært delte!
Neste land ut er Russland, og jeg kjenner at spenningen min stiger; dette har jeg gledet meg til lenge!!
Bakgrunnen er en stjernehimmel, glitrende i «Share the Moment»-logoens farger. Vakkert og passende til denne sangen. Han synger dessuten «feel» og ikke «fill» nå, hvilket jo er en stor fordel… Det faller lett snø over Peter & Friends mens de fremfører sangen sin, noe som er meget effektfullt. Det fremhever det melankolske og vare i låten. Og når han smeller til med den fantastiske, høye tonen, kommer vindmaskinen på!! Og det er faktisk kult! Alle rundt meg er skjønt enige om at de levere veldig bra, og selv de som ikke liker låta, lar seg imponere. De sier; «Han synger bra!», «Det er fint med stjernene og snøen», «»Dette er MYE bedre enn på videoen, og bedre enn på cd’en også». Og jeg sier meg naturligvis enig i dette; for meg er denne snart på pallen! Live er de faktisk nokså overveldende! Og har jeg tidligere vært redd for at denne ikke skal ta seg til finalen, så er jeg definitivt ikke det lenger!!
Noen av de utenlandske pressefolkene er ganske sjokkerte over hvor presist alt er her. Flere av dem har opplevd flere ESC-oppkjøringer tidligere, og de har aldri før opplevd at alle prøver og pressekonferanser starter og slutter når de skal!! «Are we in Switzerland?» spurte en.
Neste land ut er Estland. Også her imponeres vi av den meget gode vokalen. Gutta stiller i velourblazere med fargerike halstørklær og jeans til; dette passer dem og låten veldig bra. Jeg er spent på om dette er det faktiske antrekket deres? Men jeg må innrømme at jeg lurer litt på om Robin har en ADHD-lignende diagnose? Han er i alle fall hyper nok på scenen… Så vidt jeg kan se er dette et nummer som funker bedre på skjermen enn fra salen. Det er vanvitig godt kameraarbeid på dette nummeret, og det er helt tydelig at de har koreografert showet for skjerm. På slutten av tredje gjennomkjøring bestemmer forresten Robin seg for, helt spontant, å forandre avslutningen av koreografien. Den stakkars fyren med kameraet blir helt satt ut og løper etter så godt han kan! Neste gang var han forberedt, og DA satt det. Det er forresten utrolig fascinerende hvor «tom» scenen ser ut, når det faktisk er to fyrer som løper rundt artistene med hvert sitt digre kamera… Denne artisten kan virkelig kunsten å bruke kamera; nesten litt i overkant. Og pianisten er virkelig pianist; mellom gjennomkjøringene sitter han og spiller for seg selv i bakgrunnen!
Under neste økt er det min tur å sitte i pressesenteret og vurdere ut fra monitorene, mens Thomas er i salen, men først skal jeg på den russiske pressekonferansen.
Foto; nrk.no
