Dette er en av de störste favorittene i år, både hos bookmakerne og blant fansen. Personlig greier jeg ikke helt å forstå hvorfor, for selv om jeg hörer inderligheten og de intense fölelsene så gir dette meg veldig lite. Det blir rett og slett litt for stillestående. Harel har muligens konkurransens beste stemme, men for meg hjelper det ikke når låten ikke er av samme kvalitet.

I motsetning til forrige nummers overveldende bruk av rekvisitter er Israels scene imponerende enkel. Og, uvanlig nok, blå… Den er nokså mörk blå, faktisk, men det går fort over, for her er det i allefall effektiv bruk av spotter og skarpt baklys. I salen blir det faktisk for mye av det gode; Harel forsvinner nesten i alt lyset; det er vanskelig å se ham. På skjermen derimot, funker det utmerket. På scenen er Harel, en pianist til venstre og to korister til höyre. Ikke noe dill, artisten og låten snakker for seg selv. Det er også noen bilder der Harel og pianisten er klipt inn i samme bilde; meget effektfullt.

Vokalt sliter Harel litt i «bridge»-delen av sangen, men det blir litt bedre for hver gjennomkjöring. På siste pröve tar han så hardt i at han faktisk sprekker på et par av de höyeste tonene. Og denne intense iveren hans er noe som kan ödelegge litt, både vokalt og estetisk. Han ser så lidende ut innimellom at jeg tror det kan virke litt tilgjort og overspilt på mange. I salen merkes imidlertid ikke dette, og pressen, og til og med TEKNIKERNE, klapper og JUBLER når han er ferdig med förste gjennomkjöring. Han er faktisk nokså overveldende live! Han blir litt satt ut, stakkar, og ser helt forfjamset ut! Riktig sött og sjarmerende.

På pressekonferansen er han veldig fornöyd med prövene, tatt i betraktning at det var de förste prövene. Han skryter også veldig av hvor profesjonelle lyd- og lysfolkene er. Dette er noe jeg hörer alle si, både til pressen og til hverandre, så det er ingen tvil om at nrk har gjort en super jobb så langt.

{youtube}zAYt8xsA6rM{/youtube}