Etter min förste virkelige party-kveld så langt i Eurovision-ukene er jeg tilbake i arenaen for å dekke prövene til de seks siste landene i semi 2 og de fem direktekvalifiserte. Förste land ut er Irland, av mange betegnet som en direkte konkurrent til Norge i år. Og beklager, alle Irland-fans, men den kampen vinner Didrik glatt.

Irland og Norge er relativt likt bygd opp koreografimessig, selv om jeg har inntrykk av at dette nummeret fremstår som mer stillestående enn Norges – men der Didrik imponerer med sin stemmeprakt, synger irske Niamh faktisk direkte dårlig på prövene i dag. Surt, tidvis direkte falskt, hun klarer ikke å holde de höye tonene… har hun värt ute og festet for mye i Oslo? 

Niamh stilte uten scenekostyme i dag, men viste frem det som etter alt å dömme blir kjolen hun skal ha på i semifinalen. Foto: eurovision.tv.

Först på aller siste gjennomkjöring begynner det å höres ut som det skal, men her må det en mye bedre fremföring til når det virkelig gjelder, ellers kan Irland risikere å drukne i semifinalen i år igjen.

{youtube}3ipN9aqkRlo{/youtube}

Etter uheldige Niamh er det Miro fra Bulgaria som inntar scenen. I motsetning til Niamh stiller han i sine sceneklär – en trang, hvit skinnjakke og hvite bukser – omgitt av fire dansere, to kvinnelige i sölvfargede BH’er og rysjete hotpants (!), og to mannlige i sölvfargede bukser og bar overkropp.

Englemotivet i sangen kommer tydelig frem gjennom vingene som foldes ut på dansernes antrekk. Foto: eurovision.tv.

Koreografien er glatt og gjennomfört, vokalmessig låter Miro bra, og nummeret ser bra ut på skjermen – men allikevel får jeg en sterk fölelse av at dette ikke er minneverdig nok til å sikre finaleplass.

{youtube}ENTWJxRm3oU&{/youtube}