Opp gjennom Eurovisjonens mangslungne historie har mer enn 1000 bidrag blitt fremført live på scenen, og dessverre er det ikke alle ESC-artister som har maktet å prestere som best når det gjaldt som mest. Noen av dem har tvert imot blitt uforglemmelige nettopp fordi fremførelsen deres var så til de grader sur og falsk at vi som publikum ble sittende med åpen munn og såre øreganger og bare spørre oss selv: «Er det mulig…?»

Nedenfor finner du fem av de absolutt falskeste fremføringene i ESC-historien. Jeg har forsøkt å rangere dem etter eget forgodtbefinnende, men som med alt annet innen Grand Prix er dette til syvende og sist et spørsmål om personlig smak. Derfor får du som leser en sjanse til å stemme over hvilken av de fem fremføringene du synes er verst – og du har selvsagt muligheten til å legge inn lenker til dine egne forslag i kommentarfeltet nedenfor. 

5. Russland 2003 – «Ne ver’, ne bojsia» med t.A.T.u

Nyheten om at popduoen t.A.T.u skulle representere Russland i ESC 2003 satte i gang et mediasirkus uten like, og de to ungjentene Lena og Julia gjorde sitt beste for å leve opp til hypen. De ankom sent til prøver og havnet i flere konfrontasjoner med både presse og stab. På generalprøven dukket bare én av dem opp, da den andre angivelig hadde fått halskatarr. Om dette er grunnen til at selve finaleopptredenen ble så hjerteskjærende falsk, vites ikke. Men t.A.T.u hanket uansett inn støtte fra hele Europa og var til slutt bare tre poeng unna seier – et levende bevis på at stemmeprakt ikke alltid er nødvendig for å hevde seg i toppen av Eurovision Song Contest.

4. Kypros 2009 – «Firefly» med Christina Metaxa

16 år gamle Christina ble kastet ut i ESC-sirkuset med en skjør ballade hennes bror hadde skrevet, men ikke ville fremføre selv. Hvor sterk søskenkjærligheten var i familien deres kan man jo lure på, for det ble ganske raskt klart at Christinas spede, spinkle stemme overhodet ikke taklet låten hun hadde fått. Selv på presentasjonsvideoen låt hun håpløst surt, og stort bedre ble det ikke på scenen, tross en søt og yndig fremtoning. Kypros forble i semifinalen også dette året, gitt…

3. Storbritannia 2003 – «Cry Baby» med Jemini

Før Jemini inntok scenen for Storbritannia i ESC 2003 hadde landet aldri gjort det dårligere enn en 16. plass. Forventningene til dette bidraget var lave i hjemlandet, men selv ikke blaserte briter kunne forutse hvor elendig resultatet kom til å bli for Liverpool-duoen. På scenen var stakkars Gemma ikke i nærheten av å treffe riktig toneart, og da kunne selv ikke «de flotteste beina i Eurovision» (sitat Terry Wogan) redde stumpene. Duoen ble belønnet med Storbritannias første 0-poenger i historien og en 26. og siste plass…

2. Luxembourg 1984 – «100% d’amour» med Sophie Carle

Mange vil nok hevde at kvaliteten på artistene i ESC var høyere før enn nå. Med introduksjonen av telefonstemmer, fjerningen av orkesteret og mer vekt på show og sceneinntrykk har artistenes reelle sangstemme nok havnet mer i bakgrunnen. Slik var det ikke før, og nettopp derfor ble unge Sophie Carles fremføring på hjemmebane i 1984 så sjokkerende for TV-publikummet. Favorittstempelet hun hadde fått hos bookmakerne forsvant som dugg for solen da hun åpnet munnen på scenen, selv om hun tross alt karret til seg nok poeng til å ende opp på 10. plass da avstemningen var over.

1. FYR Makedonia 2000 – «100% te ljubam» med XXL

«Balkans svar på Spice Girls» ble jentegruppen XXL kalt da de skulle representere hjemlandet FYR Makedonia i Stockholm i 2000. Den fengende poplåten deres hørte ikke til favorittsjiktet, men ble av flere spådd en hederlig plassering. Alle slike spådommer gikk imidlertid til grunne da låten skulle fremføres live under finalen. De fire unge jentene sang konsekvent i hver sin toneart, mens backingtracket spilte en femte. Det hele ble en uforglemmelig oppvisning i falske toner, som til slutt endte med en 15. plass på resultatlisten – og en førsteplass i denne uhøytidelige kåringen…

Kilder: «The Official History of the Eurovision Song Contest» (John Kennedy O’Connor)