Dagen i dag startet med Island, der de seks medlemmene av Sjonni’s Friends stilte i sine scenekostymer – mørk olabukse, hvit skjorte, grå vest og blå slips. Sangen er trallevennlig og koselig og fungerer greit på scenen, selv om flere har kommentert at bakgrunnen deres – et tikkende urverk i en klokke – kanskje ikke er av de beste i år.

Vokalt leverer islendingene støtt og sikkert, men låten mangler kanskje det siste lille ekstra som får folk til å løfte på telefonrøret og stemme, og er det et nordisk land som ikke skal ta seg til finale i år, er det nok Island de fleste tipper på.

Som land nummer to i dag stilte storfavoritt Ungarn på scenen. Etter en litt variabel prøve på mandag var det knyttet stor spenning til om Kati Wolf og teamet hennes hadde fått mer dreis på fremføringen siden den gang.

Kati stilte i dag uten scenekostymet, som fikk mye kritikk etter å ha blitt vist på mandag, og vi vet nå ikke sikkert hva hun vil ha på seg i semifinalen. Vokalt var hun stødigere enn sist, men fremdeles ikke 100%. Fremføringen er fortsatt relativt statisk, og danserne mangler ennå litt på å være helt samkjørt. Dermed har Ungarn gått fra å være et bankers finaletips til å bli et tvilstilfelle, selv om det nok vil være en stor bombe om de ikke klarer å kvalifisere seg.

Portugals Homens da Luta, en lokal utgave av The Village People, har satt Düsseldorf på hodet i disse Eurovision-dagene, og gjennomfører blant annet alle pressekonferanser ved å synge svarene på spørsmålene de får høyt.

Det var ikke mange forandringene på denne opptredenen fra mandagens prøver. I et nummer som dette er nok ikke sangstemmene det avgjørende, men gruppen ser uansett ut som de har det gøy på scenen. Spørsmålet er om resten av Europa vil forstå portugisernes forsøk på humor i år.

Hvis stemmeprakt ikke er avgjørende for Portugal, er det nok nettopp dette Litauen håper skal redde dem til finale i år. Evelina Sasenko synger utmerket og ser vakker ut i en klassisk, hvit kjole med sorte broderier på (som dog er unødvendig trang over hoftene hennes…) Underveis i sangen lar hun seg inspirere av Latvias Valters & Kazha fra 2005 og bryter ut i litt tegnspråk slik at de døve også skal få glede av sangen hennes.

Dette er pent, pyntelig og veldig kompetent, men til tross for en mulig jury-appell er det få som tror det holder til finaleplass for Litauen – dette året heller.

I likhet med Ungarn var heller ikke Aserbajdsjans mandagsprøver optimale, men de har tydeligvis øvd på bakrommet siden den gang. Selv om det fortsatt mangler litt på det stemmemessige virker opptredenen mer polert og samkjørt enn sist, og vi aner til og med en viss kjemi mellom Ell og Nikki – i hvert fall mot slutten av låten.

Aserbajdsjan ligger høyt på samtlige lister og bør med sitt fordelaktige startnummer ta seg til finale uten problemer.

Siste land ut før lunsj var Hellas, som har fått en av årets mest imponerende bakgrunner med blafrende flagg og greske søyler som virkelig underbygger det nasjonale preget i sangen. Stereo Mike kan fremdeles ikke rappe om det så stod om livet, men Loukas synger sin del av låten bra og gir dybde til dette mektige nummeret. Men hvorfor har de kledd ham opp i en gammel skinnjakke fra Andre verdenskrig, tro?

Nok en sikker finalist, dette.

Dino Merlin fra Bosnia-Herzegovina er førstemann ut etter pausen, og leverer igjen en solid og fin prøve. Han har byttet jakke fra tirsdagens øvelse, og virker avslappet og selvsikker på scenen.
Låten har nå fått en rød, fløyels-aktig bakgrunn som gir et mer intimt inntrykk, og Dino og de andre artistene har dempet ned ablegøyene litt. Det eneste unntaket er den kvinnelige pianisten, som fortsatt ser mer ut som hun peller tyttebær enn trakterer tangenter.

Hjerte-temaet går igjen utover i låten, og pyro-effekter avslutter et nummer som garantert vil gå videre til neste lørdags finale.

Neste land ut er Østerrike, der vokalist Nadine Beiler stiller i en kort, sort kjole med paljetter og helt åpen rygg. Stemmemessig er hun prikkfri og gir tilhørerne gåsehud – men det er hun også nødt til, for det skjer lite annet på scenen i løpet av låtens tre minutter. Bakgrunnen er mørk lilla med dryssende stjerneskudd, som går over i store diamanter når sangen når sitt klimaks. Det vil etter sigende også bli brukt tørr-is i nummeret under neste ukes semifinale.

Dette er en sikker juryfavoritt, så spørsmålet blir bare om Nadine får tilstrekkelig med telefonstemmer til å ta hjemlandet til sin første ESC-finale siden 2004.

Nederland stiller med bandet 3JS i ulike svart/hvitt-kleskombinasjoner der vokalist Jaap har fått en helt hvit, litt «mafia-aktig» dress. Etter en litt stillestående prøve på tirsdag legger de mer følelser i fremføringen nå, og engasjerer publikum og TV-kameraene mer.

Uansett skjer det dessverre ikke mye på scenen i løpet av disse tre minuttene – selv bakgrunnen er relativt anonym – og flere kommentarer tyder på at Nederland nok en gang kan «drukne» i mengden og gå glipp av en finaleplass.

Nederlands naboland Belgia stiller med a cappella og relativt uforandret oppsett fra tirsdag, selv om damenes kjoler var litt annerledes. Her er det om å gjøre å få stemmeharmoniene til å sitte, noe rapportene tyder på at de klarte i dag.

På tross av avansert vokalbruk må nok imidlertid Belgias bidrag regnes for å være for de spesielt interesserte, og det er ikke mange som tror på avansement til finalen for Witloof Bay.

Slovakia fikk mye kritikk for dårlig vokal under tirsdagens prøver, men tvillingene hadde tydeligvis skjerpet seg til i dag. Det er fortsatt litt å jobbe med, men en klar forbedring er tross alt å spore. Visuelt stiller Daniela og Veronika sterkt med sitt flotte utseende, som understrekes av korte kjoler i hvitt og gull med lange kapper festet i livet.

Om dette holder til finaleplass, gjenstår å se. Artig er det i alle fall å merke seg at tvillingene har Norge og Haba haba som en av sine favoritter i år…

Ukraina pleier sjelden å skuffe på scenen, og gjør det nok ikke i år heller. En relativt gjennomsnittlig ballade heves av Mikas gode stemme, og underbygges ytterligere av de fantasifulle sandfigurene som projiseres på bakveggen av kunstneren Ksenia Simonova.

Hvorvidt Mikas kjole i hvitt med fjær på skuldrene (!) hører til årets peneste får hver enkelt gjøre seg opp sin egen mening om. Uansett har Ukraina steget i kurs under prøvene, og spås nå en finaleplass neste lørdag.

Siste ordinære øvelse i dag var Moldova, der Zdob si Zdub bringer litt galimatias inn i konkurransen. Her er det farger i alle utgaver, spisse trollmannshatter, en dame på enhjulet sykkel og fullt øs fra bandet. Lite var forandret på denne opptredenen fra tirsdag, og til tross for at låten på forhånd var nederlagsdømt er en finaleplass til Moldova slett ikke utenkelig med tanke på hvordan de skiller seg ut fra resten.

Til slutt i dag fikk altså Sverige en ekstra gjennomkjøring for å teste glassknusingseffekten. I følge rapportene fungerte dette ikke helt etter planen i dag heller – første gang gikk ikke ladningene av, og andre gang gikk de av for tidlig, noe som fikk Eric Saade til å rope høyt i mikrofonen.

Merkelig at ikke ellers så grundige tyskere klarer å få til dette som gikk så greit i Melodifestival-finalen…? Men uansett får svenskene en ny sjanse som første land ut i morgen tidlig.

I morgen er det en litt lettere timeplan på tapetet – de seks neste landene i semi 2, fra Sverige til Israel, skal øve før lunsj, og etter lunsj er det de fem store landene som skal gjøre sine første prøver. Med favorittstempel på både Frankrike og Storbritannia er det knyttet ekstra stor spenning til disse landene.

Frankrikes Amaury Vassili rakk for øvrig å gjøre en spesialopptreden på fransk TV rett før avreise til Tyskland der han fremførte operaballaden Sognu akkompagnert av en strykekvintett.

Dette er første tilgjengelige klipp av Amaury der han synger bidraget sitt live, og etter denne innsatsen å dømme trenger vi ikke bekymre oss for om han klarer å levere som forventet på scenen i Düsseldorf i alle fall.