Britenes andre stolthet: Sandie Shaw

Sandie Shaw het egentlig Sandra Goodrich og kom fra Dagenham, nordøst i London. Historien sier at hun enkelt og greit sang seg til platekontrakt, men kanskje ikke slik alle andre sang seg til platekontrakt.

Shaw var i 1967 et stort navn i Storbritannia, med to nummer en-låter og ytterlige ti hitsingler bak seg. Selv i Norge hadde hun surfet innom listene tilbake i 1965 med hennes andre britiske toppsingle i Long Live Love.

Sandie Shaw ble ikke oppdaget. Hun lot seg oppdage! Det sies at hun under en konsert med Adam Faith (som var et stort navn hos britene), formelig stormet garderoben og forlangte å synge foran tenåringsidolet. Faith lot seg imponere, og presenterte unge Shaw ovenfor sin manager, Eve Taylor – og en kontrakt med plateselskapet PYE var snart undertegnet. Sandie var da knapt 17 år gammel.

Hennes gjennombrudd kom ikke lenge etter i oktober 1964, da en amerikansk låt av Burt Bacharach og Hal David, fikk britene til å strømme til platehyllene: (There’s) Always Something There to Remind Me skulle bli starten på tre fine år for Sandie.

Fra 1965 jobbet hun mest med låtskriveren og artisten Chris Andrews, som nordmenn senere ble kjent med i 1970-slageren Pretty Belinda. Han skrev også hennes andre nummer en, nevnte Long Live Love i 1965.

Shaw var en del av Londons såkalte Swinging 60’s, og hennes klær og stil ble et forbilde for mange unge jenter i disse årene. Hun var et populært aniskt på og i britenes stolhtet Pop of The Tops, og fikk etter hvert også et navn på det såkalte «kontinentet» med innspillinger på en rekke andre språk.

I midten av 1966 stagnerte de store salgstallene noe, men Shaw var nå blitt et så kjent ansikt for britene, at mediene sjeldent unlot å skrive om henne – på godt og ondt. Allerede fra første sangstrofe på scenekanten, hadde hun blitt kjent for sin vane med å allltid opptre uten sko – et image som britene aldri har glemt.

Etter å ha trukket seg noe tilbake fra det mest heftige miljøet, forsøkte Shaw fra starten av 1967 å fokusere på kabareter og mindre klubbopptredener. Det varte slett ikke så lenge, da hun ble forespurt av BBC om å være landets representant til Eurovision i Wien dette året Noe skeptisk stilte hun opp i et eget TV-show, der Puppet on a String ble en klar vinner foran fire andre låter.

Skal vi tro britiske The Telegraph, var det imidlertid en stund nokså tvilsomt om Shaw etter uttakningen på hjemmebane fikk reise til Wien. En aldri så liten affære med en gift herremann, sørget for rettsmøter og medieoppslag – og BBC var redd negativiten ville være ødeleggende for landets sjanser i konkurransen.

Men Sandie og Storbritannia vant i Wien, og med Puppet on a String fikk hun sin tredje toppsingle, en prestasjon en kvinnelig artist i Storbritannia ikke skulle klare å utligne før Madonna satte maskineriet i gang på 80-tallet. Puppet on a String ble også hennes største låt internasjonalt, og toppet listene i store deler av Europa, inkludert Norge og Tyskland.

Låta var skrevet av paret Bill Martin og Phil Coulter, som året etter også skulle levere Congratulations for og til Cliff Richard. Den var i Grand Prix-sammenheng et frisk pust, men skapte også en trend for det mange vil kalle den typiske MGP/ESC-låta: Lett tilgjengelig, munter og fengende. Frem til de franske ballade igjen begynte å dominere fire-fem år senere, var Puppet on a String den store trendsetteren for sanger i konkurransen.

Shaw valgte selv å ikke bygge på denne vinnerlåta, og valgte i stedet å fortsette med sitt helt eget løp. Dette inkluderte en egen kleskkolleksjon samt et eget TV-show i 1968 (The Sandie Shaw Supplement), ved siden av å stadig spille inn singler og album – som fortsatt solgte OK, selv om hun ikke lengre nådde toppen av listene.
I 1969, like før hun trakk seg noe tilbake for å prioritere familie og barn, fikk hun sin siste store slager med Monsieur Dupont, som også gjorde bra her hjemme.

Utover 1970-tallet var hun aktiv bak kulissene i musikkbransjen, men gjorde kun sporadiske innspillinger. Hun laget også noen barnebøker, samt vakte noe oppsikt da hun konveterte til buddhisme.
Shaw fikk et lite comeback i 1984 da låta Hand in Glove slett ikke gjorde det ille i samarbeid med The Smiths,  men hun valgte nok en gang å ikke bygge videre på en ny platekarriere – og satset på å skrive for scene og for bokmarkedet.
 
sandie shaw 2000s

Mytene sier at Sandie Shaw omtrent har hatet alt og alle som har med Eurovision å gjøre. Leser vi fra forskjellige kilder og intervjuer, ser vi at det nok ikke er helt hold i disse utsagnene. Riktignok har Shaw flere ganger sagt at låta Puppet on a String kanskje ikke var helt i hennes gate, og at det er derfor hun har nektet å fremføre den i ettertid (men det gjelder jo også angående flere av sine andre eldre slager):

«It was a horrible song … but it was really nice to win and represent Britain. I love winning, I’m incredibly competitive … I will do anything for that.»

* Denne artikkelen er modifisert fra goodvibs.no

* Britenes FØRSTE stolthet var selvfølgelig Cliff Richard

Hovedkilder:

  •  Guinness book of Number One Singles
  • BBC
  • sandieshaw.com
Del:
Relaterte artikler