For lenge siden, i en galakse langt, langt borte, hendte det noe som skulle sette sitt preg på folk og nasjoner i to millennier.

Navnet på galaksen var lenge forvirrende og ukjent for utrendy forskere og hodevibrerende heavyrockere, men for et lite tiår siden, begynte man bak vibrerende studiovegger å prate om «Eurovision-galaksen».

Ja, definitivt. Eurovision-galaksen var navnet!

Eurovision-galasken ble dannet. Den var faktisk til de grader dannet, at en herre uten bart eller en dame uten ballkjole, ble ansett som ufullkomne skapninger i galaksen.

De første små ryktene dannet heller ikke de største sporene etter seg. Skalaene som fløy gjennom universet, endte som regel i tåkeveggen øst for Vest-Berlin – og sinte bjørner enda lengre øst, sies å ha vært fra seg av mørkerød misunnelse over de dannede tonene.

Eurovision-galaksen var lenge et ukjent område i universet. Forskere holdt i mange år fast på teorien om sju til ti planeter som kretset rundt den gulblå sola – som etter hvert fikk det noe kryptiske «navnet» EBU-56.

Hva visste man egentlig?

Svært lite. Men man kjente til fem gigantplaneter rundt EBU-56, der forskerne mente at fundamentene til musikalsk liv var til stede. Her bør det skytes inn, at søkenen etter Eurovision-galaksen og EBU-56 jo selvsagt hadde sitt behov i jakten på denne ingrediensen. Altså, levevillkårene for musikalsk liv.

Dessverre kunne man ikke kommunisere med galaksen, da alt var meget primitivt. Ikke eide man satelitter, ikke kunne man skape de rareste lyder på tangenter – og så hadde kjempeplanetene, og trolig også de andre mindre objektene rundt EBU-56, et merkelig og underfundig fenomen.

Dette fenomenet ble kalt for «Dirigent».

En «Dirigent» skulle lede et «Orkester». Og et «Irkester» var visstnok svært utbredt i galaksen, i stedet for de rareste lyder på tangenter og slikt.

Nåvel … Forskerne ble omsider og etter hvert i stand til å kommunisere med planetsystemet rundt EBU-56. Dette skjedd på to av gigantenes språk, «Engelsk» og «Fransk». Siden spredte disse språkene seg også over til samtlige naboplaneter, og snart foregikk all komunikasjon i Eurovision-galaksen på «Engelsk» og på «Fransk».

Tre år etter oppdagelsen av galaksen, oppdaget man en miniplanet – nærmest en liten og søt asteroide – blant de allerede kjente objektene. Det viste seg at nettopp denne asteroiden fungerte som et populært og eksklusivt feriemål for flere av de andre planetene.

Deretter bølget det på seg, og etter ti år var det kjent hele atten planeter av varierende størrelser.

Det særskilte var at planetene, til tross for at mange av dem nærmest var flettet inn i hverandres baner, hadde unike kulturer – unike språk – men også nære nabobånd, noe som fikk noen av medlemmene i galaksen til å true med «Dirigent Stokk»*

                * Her må det understrekes at ordet er ukjent for forskerne, da det har gått helt av moten i dagens galakse. Man antar at dette har vært et redskap for fra før nevnte «dirigent», men noen mener at det også være en stokk som det kan slåes hardt i bordet med, om man er uenige om noe.

Eurovision-galaksen endret seg, slik alle galakser gjør. Noen av imperiets medlemmer, røk ut i krangler og forlot alliansen fra tid til annen.

To av de senere medlemmene, Kalkunia og Ny-Helleland (* fritt oversatt av forfatteren), kranglet i flere år om medlemskap av imperiet – etter interne krigsføringer, som blant annet splittet Kauperos (se * over) – i to. Sør-Kauperos, som EBU-56s parlament godkjente som hele Kauperos, ble senere eget medlem av galaksens musikalske samlingspunkt.

De som trodde at politikk og kultur kun ble sammenblandet her på jorda, tar altså skammelig feil.

I 1986 (vår tidsregning) ble lille Frysland (se forrige * ) oppdaget. Det viste seg at denne planeten hadde levd svært så isolert, og både språk og kultur – ble mottatt med stor nysgjerrighet av forskerne og parlamentet i imperiet.

Parlamentet, ja. Jeg har jo glemt det viktigste: Det årlige Tinget!

På det årlige Tinget samles medlemmene, stort sett de fleste, for å duellere innen å lage den mest iørefallende melodien.

Jepp, du leste riktig. Tenk dere det, konkurere i musikk?!?

Forunderlig, virkelig forunderlig!

I tillegg vedtok Tinget omtrent fra første stund ,at vinneren i denne obskure konkurransen, skulle arrangere neste års Ting. Slik kostet jo millioner av galaksekroner, og bare det skapte konflikter gjennom historien.

På Tinget dominerte nesten selvfølgelig et par av gigantplanetene i mange tiår, utfordret av noen av de mindre fra tid til annen. Her kommer også «Engelsk» og «Fransk» sterkt inn i bildet, for å kunne forstå hverandres bedømmelser av hverandres «Bidrag», som man visstnok kaller de forskjellige melodiene.

Jeg mener å ha hørt at Tinget også involverte «Dirigent» og kan kanskje også «Dirigent Stokk».

Det ble en intergalaktisk krig!

Nye planeter kom til, også fra stjernebildet Store Bjørn. Andre planeter opphørte å eksistere. Jeg vet det siste høres fryktelig ut, men her må jeg understreke at jeg kun har forskernes kilder å sitere fra.

Tinget ble for lite, og parlamentet måtte vedta nye regler for deltakelse. Da en av gigantplanetene ble kastet ut fra Tinget et år, ble det bråk – og de fem gigantplanetene fikk nå plass gjennom et eget Sikkerhetsråd.

Det ryktes forøvrig at en av disse fem store, allikevel valgte å styre seg selv på egen hånd et tiår – men det går jeg ikke inn på her.

Det var visstnok like etter dette nære sammenbruddet av hele Imperiet, at «Dirigent» og «Dirigent Stokk» forsvant fra Tingets sedvaner.

Mange legender og sagn finnes rundt Tinget, men jeg har ikke tid til å gå gjennom dem i denne omgang. Noen av dem er triste, noen fascinerende – og noen nesten skumle – akkurat som med historier flest.

Faktisk er en del også realistiske, og mange spredte seg til medlemsplanetene i ettertid – omtrent som en populær film, eller en stor hitlåt, her på vår jord.

Når jeg nå våger å skrive om denne galaksen, som ikke er som andre galakser, er det fordi den fascinerer og undrer meg.

Jeg er nysgjerrig hvert år på hvilke og hva disse til tider nokså ukjente planetene vil komme med til det årlige Tinget, planeter vi hører og kjenner lite til i vårt daglige jordeliv.

Om noen veldig få uker er det klart for et nytt Ting – anno 2013 vår tidsregning.

Oppkjøringen til årets Ting, har blant annet vært preget av at Kalkunia har trukket seg i protest mot Parlamentes regler – mens andre planeter har våget mot og vilje til å sende sine delegasjoner, til tross for en interplanetarisk økonomisk krise de siste årene.

Jeg har blitt glad i Eurovision-galaksen og Tinget. Nettopp fordi de mange planetene trosser farer og uenigheter, og våget å stille opp med det mest absurde av alle ting:

Om å få stemmer og oppmerksomhet fra hva du og jeg liker.

Og ingenting er i grunnen så personlig som smak og behag!