Det er nok ikke mange som hadde sett for seg at popdronningen Venke Knutson og Zuma-vokalist Alexander Stenerud skulle sammen være med i et prosjekt av en kjent norsk progrocker. Men dette albumet har nå blitt en realitet, og plata som heter «Ardor» høster skryt fra kritikere både i inn og utland.

Navnet på samarbeidet kalles for The Opium Cartel, og er et prosjekt av White Willow’s Jacob Holm-Lupo. The Opium Cartel ga også ut et album i 2009 som het «Night Blooms» som ble veldig godt mottatt, men da uten Venke Knutson og Alexander Stenerud.

Denne ganger er det derimot disse to sammen med Tim Bowness,James Bennet, Rhys Marsh og litt Jacob Holm-Lupo selv som står for det vokale arbeidet på platen.

Alexander Stenerud kjenner vi fra MGP-sammenheng siden 2008 da han sammen med Zuma tok seg til siste sjansen med «Always». I 2009 gikk han solo og gikk hele veien til finalen der han ble slått av en annen Alexander.. «Find My Girl» plasserte seg på tredjeplass i gullfinalen. Året etter tok han seg nok en gang til finalen med den fengende «Give It To Me». Men denne gangen sa det stopp etter opptreden i finalen og klarte ikke å kvalifisere seg til en av fire plasser i gullfinalen.

Venke Knutson har imidlertid kun vært med en gang i Melodi Grand Prix, og hun deltok også i 2010. Ikke nok med det, men også hun deltok i samme delfinale i Bodø. Hun kom til finalen men gikk ikke videre til gullfinalen. Venke som har vært å se på skjermen de siste månedene i Skal Vi danse ble kjent for det norske folk i 2004 da hun slo igjennom med «Panic» og har siden den gang vært godt tilstede i norsk musikkliv.

Ardor begynner rolig og forsiktig med «Kissing Moon» som fremføres av Venke Knutson og Rhys Marsh som også er med på platen. Her synes jeg hører tydelig inspirasjon fra både progrock og elektronisk popmusikk. Låten mangler et tydelig refreng, men passer som en intro og gir forventninger om at det bare blir bedre og bedre utover platen.

Og så riktig kan man ta. Alexander Stenerud sin første låt på plata, «When We Dream» er full av hærlige gitarer og friske poplyder. I mange anmeldelser jeg har lest om denne utgivelsen trekkes Alexander fram som en yngre utgave av Morten Harket, og det er ikke uten grunn. De har begge den trygge og klare vokalen som passer utmerket i pop-produksjoner. En stemme man aldri blir lei av.

«Silence Instead» har en litt mystisk og «hjemsøkende» utrykk over seg, men er spennende å høre på. Samspillet mellom akustisk gitar, fløyte og Tim Bowness stemme er effektfullt og setter spor etter seg.

Lyden av 80-tallet møter oss på neste låt, «Northern Rains», som etter hvert sklir over til mer elektroniske og intense synthlyder. Alexander Stenerud fremfører sangen med største selvfølgelighet og gjør denne låten til en av de sterkeste på albumet.

På «Revenant» begynner Venke med sin vakre formilding før låta blir til en duett. Hennes mannlige motpartner er ingen ringere enn mannen bak prosjektet, Jacob Holm Lupo. Dette er eneste spor Jacob bidrar vokalt på.

På «White Wolf» er det mange inntrykk å fordøye, som forsiktige gitarer, nærmest «Jethro Tull»-fløytespill og en tekst som trenger mer enn en gjennomgang for å skjønne. Det er på denne låten man virkelig får høre de ulike aspektene av dette prosjektet og Alexander leverer de vokale varene på sitt sedvanlige vis.

På «The Waiting Ground» får man høre en ny side av Venke Knutson, med mer intensitet enn man er vant til. Også keyboardisten Henry Fool bidrar her.

Så er det tur for «Ardors» eneste coverlåt nemlig Blue Öyster Cult’s «Then Came The Last Days Of May». Er neimen ikke langt unna en viss slager fra Metallica her i begynnelsen av låten. Med Venkes silkemyke, men bestemte stemme sammen med progressive gitar gir en mystisk atmosfære og dette er den låten jeg liker aller best av de ni.

Blir du litt vemodig når siste låt står for tur kan jeg trøste deg med at den varer i hele 11 minutter, i kjent progressive-rock stil med andre ord. «Mariner, Come In» er en verdig avsluttning. Her kan man bare sitte å drømme seg bort, mens Henry Fools stemme synger oss igjennom siste låt. Mye stemningsfullt her og har en spennende utvikling fra start til slutt.

Konklusjon:
Liker man Venke Knutson og Alexander Stenerud og er glad i litt «Intelligent» pop blir du ikke skuffet om du kjøper platen. Låtene er ikke «Døgnfluer» som kun kan høres noen få ganger. Nei her kan du høre låtene om og om igjen og oppdage nye elementer hver gang. Det har vært skuffende lite dekning om utgivelsen fra de store Oslo avisene og andre kjente medier. Men albumet er der, og for de som har lagt merke til den har det nok for de aller fleste blitt en hyggelig oppdagelse. Det ble det i hvertfall for undertegnende!

The Opium Cartel’s nye album «Ardor» er tilgjengelig digitalt på iTunes og på streaming på Spotify. Den fåes også tilgjengelig som fysisk utgave hos blant annet Platekompaniet.