Jostein Pedersen, eller GP-Jostein, fikk sparken som NRKs GP-kommentator for ti år siden etter tolv år bak mikrofonen. Ved siden av å være en av landets mest profilerte journalister, har han turnert Norge rundt, Belgia, Nederland og Storbritannia med GP-quiz, GP-show og GP-disco. Finalekvelden 14. mai er han i Vardø med stort GP-show som ble utsolgt på tre minutter. Under Oslo Pride stiller han som quiz-vert og dj på Schlagercafé.

Vurderingen er basert på landenes offisielle ESC-videoer. De følger i startrekkefølge.

Nederland: Douwe Bob: Slow Down

Riktignok er Douwe Bob en soloartist, men fremstår mer som en sammensveiset gruppe. Jeg vet ikke hva det er med nederlenderne for tiden, men de har virkelig taket på den avslappende visepopen i lett countrystil. Dette er ytterst sjarmerende og upretensiøst som vil sikre dem mange stemmer.

San Marino: Serhat: I Didn’t Know

Grand Prix er jo bare eventyrlig, dere! San Marino stiller i år av alle med tyrkiske Serhat som hadde en hit på kontinentet i 14 med «Je m’adore». En 70-tallsdiscoschwung-låt med München-discopreg der Sehats snakkesyngende stemme høres som en hes Grace Jones eller Amanda Lear på en alt for tidlig mandag morgen. Men mest en nattklubbs-Leonard Cohen og Serge Gainsbourg. Riktignok kunne jeg ha gjort dette bedre; men mannen har stil og refrenget er hypnotiserende. Bravo!

Russland: Sergey Lazarev: You Are The Only One

Mer på grunn av hvem han er og hvem sangen er skrevet av, har Lazarev seilt opp som en av favorittene. Dette er tre minutter etter oppskriften og har heldigvis et fengende og nynnbart refreng. Det hele blir litt flatt uten den store lidenskapen. Allikevel vil sikkert det avsindige sceneshowet og Lazarevs sikre teknikk garantere for en plass blant de ti øverste.

Estland: Jüri Pootsmann: Play

Hvor har Jüri Pootsmann vært hele mitt liv? En nydelig barytonstemme som ikke viker en mikromillimeter på tonene i en godt oppbygget og suggererende sang. Hvorfor den heter «Play» er et mysterium, for det man nynner og husker er strofen «stronger with you». Et virkelig bravurnummer der han kommer til å briljere på scenen. Hvis alt klaffer, blir dette Topp 3.

Serbia: ZAA Sanja Vucic: Goodbye (Shelter)

Endelig en kraftfull, tung divaballade fra Balkan. Her er litt Amy Winehouse, gospel, soul og bøttevis av balkansk lidenskap. Kanskje ikke det sterkeste refrenget, men fremførelsen kommer til å bli uforglemmelig.

Makedonia: Kaliopi: Dona

En kjenning fra finalen i 12 da hun ble nr.13. Nok en diva som har mer Italia i seg enn Balkan. Her kommer alt an på fremførelsen, men refrenget er mer umiddelbart enn Serbias. Ja, vi elsker lidenskap!

Australia: Dami Im: Sound of Silence

No en diva, men i den angloamerikanske tradisjonen. Hun løfter en ganske gjennomsnittlig melodi til gode høyder hvilket står respekt av. Jeg vet ikke jeg, det er henne jeg husker – ikke sangen, men så er jo dette et tv-show, så hun er en av de beste.

Italia: Francesca Michielin: Nessun grado di separazione/No Degree of Separation

Hun er ikke akkurat en diva, 21-årige Michielin, men en flott popstjerne i den tidløse italienske poptradisjonen som ikke lar seg affisere allverdens av moteskiftninger. Bortsett fra at halve sangen er på engelsk. Som San Remo-vinner har denne allerede toppet listene i hjemlandet og gjør det bra i middelhavslandene. Så er det jo noe med at italiensk er kjærlighetens språk, da.

Frankrike: Amir: J’ai cherché

Årets c-vitamin kommer fra Amir av arabisk-jødisk herkomst som i seg selv er et ESC-bidrag. Dette er frisk samtidspop med et forheksende refreng der utallige uuuu’er gjentas så mange ganger at man er solgt etter to refrenger. Klarer han dette på scenen i de tre magiske minuttene, kan dette bli årets overraskelse. Topp 2.

Sverige: Frans: If I Were Sorry

Årets vinner. 17-årige Frans er et barn av sin tid med sangen som hentet fra europeisk hitradio akkurat nå. Den er mer i slekt med Kygos melodiøse og drømmende dansesfærer enn svensk rytme-pop. Han er en av oss og inviterer til å danse og synge med umiddelbart. Som med Loreen, er dette et neddempet og minimalistisk nummer siden sangen og sangeren er mer enn nok. Da sees vi i Umeå neste år!

Tilerettelagt av Mandy Pettersen