Med sin trygge og rolige stemme skal han nok en gang lose oss gjennom de tre direktesendingene i Eurovision Song Contest. escNorge har tatt en prat med Olav Viksmo-Slettan.

Viksmo-Slettan, som for tiden er midt i forberedelsene til neste ukes direktesendinger fra Ukraina, er både kjent som reporter og programleder for blant annet ‘Nitimen’ og ‘Reiseradioen’. Han har også vært programleder for TV-seriene ‘Reparatørene’ og ‘Sommer-Lørdag’ på NRK, men for Grand Prix-fansen er han nok best kjent som den norske kommentatoren for Eurovision Song Contest, en jobb han startet med da finalen ble arrangert i Telenor Arena i 2010.

Vi har intervjuet den alltid blide og hyggelige Viksmo-Slettan for å få vite litt om hva jobben hans innebærer:

For oss hardcore fans starter ESC-sesongen rundt nyttår med den albanske finalen Festivali i Këngës. Ser du noen nasjonale utvelgelser gjennom våren, evt. hvilke? Eller tuner du deg inn først når ESC nærmer seg?
– Jeg har et veldig stort spenn i arbeidsoppgaver gjennom året, så det blir som regel ikke til at jeg ser så mange nasjonale finaler, men noen får jeg med meg. Som regel begynner jeg å følge med i februar/mars, innimellom jobbing med alt fra eget metallprogram på NRK P13 til å jobbe for Sporten på Finnmarksløpet. Jeg har flere ganger kommet rett fra Finnmarksvidda, børstet av meg hundehår, kastet på meg en dress og dratt til den norske finalen i Spektrum. I år glapp faktisk finalen, da var jeg vel et sted mellom Alta og Karasjok. Jeg var ellers med i den internasjonale juryen for finnene, og har sett bruddstykker av flere andre finaler.

Foto: instagram.com/olavvs/

Hvordan forbereder du deg til programmene? Får du skrevet noe på manus eller lignende før avreise, eller gjøres all jobben når du kommer frem til vertslandet? Og hvor mye jobb legges det egentlig ned foran en sending?
– Jeg jobber MYE i forkant av sendingene. Dette er verdens største direktesendte underholdningsshow, vi har enorme seertall på NRK, og ikke minst – dere fansen fortjener maks innsats. Dere er helt fantastiske! En skal lete lenge etter mer dedikerte og oppleste folk, så jeg føler veldig på at både dere og «vanlige seere» fortjener hver eneste time som legges ned av arbeid.

Rent praktisk og kronologisk ser forberedelsene slik ut: Som regel skriver jeg «postkort-tekstene» i løpet av ei uke eller to hjemme i Norge. Da har jeg fått oppdatert statistikk og grunnresearch fra en ekspert i Finland. Dette stoffet knar jeg inn med egen research mens jeg ser og hører bidragene fra hvert land utallige ganger. Når jeg er ferdig med dette, leser ikke ukjente Kato «Euro-Kato» Hansen korrektur. Han er både lingvist og ESC-guru, så det er en uvurderlig kvalitetssjekk at han går igjennom alt. Han kan jo hærnfløttemeg serbokroatiske språkregler den mannen!

Når jeg kommer til vertsbyen går det meste av tiden med på å skrive resten av manus. Da sitter jeg som regel i den knøttlille kommentatorboksen i 10-12 timer hver dag, mens jeg skriver og hører/ser alle prøvene. Foran hver sending er det dessuten tre fulle gjennomganger der vi får testet teknikk og timet tekstene. Og så gjøres det alltid en haug med endringer som vi passer på å få med oss. I København tror jeg produsent Hege Nelvik og jeg fikk rundt 30 endringer i kjøreplanen den siste timen før sending. Vi leverer forresten full kjøreplan og manus på nesten alt både jeg og programlederne sier til NRKs tekstekontor, slik at de får forberedt seg best mulig til simultantekstingen underveis i sendingene. Vi har mange seere, særlig de med nedsatt hørsel, som setter pris på dette. Totalt har jeg skrevet rundt 130-140 tettpakkede sider med tekst og kjøreplan når ballet er over.

Holder du deg alltid til manuset, eller har du vært skikkelig «ute å kjøre» noen ganger?
– Jeg holder jeg meg for det meste ganske tett opptil manus. Det er flere grunner til det. For det første: Det er ikke så mye rom for slinger i valsen, det meste er timet ned på sekundet i slike sendinger, og han som mikser lyden sitter i et studio i Oslo. Det gjør at jeg ikke bare kan hoppe inn og ut av sendinga uten videre. I ESC er det også vanvittig mange tall og fakta å holde orden på, så etter allerede å ha sittet i en svett boks i ti timer før du skal kommentere i om lag 3 ½ time, er det lurt å holde seg til manus, he-he. Jeg har også gjort et bevisst valg på at det er artistene og programlederne som er hovedpersoner i showet, ikke kommentatoren, derfor snakker jeg der det er lagt opp til at jeg skal snakke. EBU setter pris på at vi holder oss til de «vinduene» som er lagt til rette for kommentatorene.

Foto: instagram.com/olavvs/

Husker du den første tanken du fikk da du ble spurt om være kommentator til ESC 2010? Og har du endret mening eller syn på ESC og alt det innebærer siden den gang?
– Gjett om jeg husker det! Jeg ble kjempeglad, beæret og nesten litt sjokkert da redaksjonssjef Claus Wiese spurte meg. Brukte vel ca to tideler på å bestemme meg, selv om jeg visste inderlig godt at du må tåle en del pepper i denne jobben. Jeg har fått veldig lite av det, og der må jeg virkelig gi spesielt dere fansen ros: Dere har vært så positive og hjelpsomme, det setter jeg veldig pris på!

Dette er altså din åttende gang som kommentator for Eurovision Song Contest. Hva er det beste med denne jobben? 
– Det beste er alle dere flotte folkene jeg møter, som elsker musikk og moro! Hvis alle kunne oppleve den samme gleden, uavhengig av musikksmak, sosiale klasser, politiske overbevisninger, hudfarge, landegrenser og seksuell legning, da ville verden vært enda bedre å leve i.

Rent faglig er dette en av de største utfordringene du kan få som kommentator, og for meg som i tillegg er utdannet innen fjernsynsproduksjon og elsker musikk, så er dette «gefundenes Fressen».

Og hva er den rareste opplevelsen du har hatt som kommentator?
– Det rareste jeg har opplevd? Det er vel hver gang Graham Norton hilser hyggelig og hverdagslig når vi møtes. Akkurat det er ikke veldig hverdagslig for meg, for å si det sånn.
På den andre kanten av skalaen, så var det en smule utfordrende da all kommunikasjon falt sammen i Düsseldorf, og jeg måtte kommentere rundt en time på telefon. Jeg hørte nesten ikke en lyd av selve showet, for døra til kommentatorboksen måtte jo være lukket, og vi fikk ingen beskjeder om når vi var på eller av lufta.

Foto: instagram.com/olavvs/

Prater du mye med med-kommentatorer fra andre land?
– Det blir for det meste med svenske Edvard af Sillén og Ole Tøpholm fra Danmark. Steika dyktige og trivelige folk! Og så blir det en del prating med den tyske legenden Peter Urban, islendingene, irene … det er mange trivelig folk. Og så må jeg nesten nevne Ivor Lyttle, han som EBU har gitt ansvaret med å gjøre hverdagen enkel for oss kommentatorer. Han gjør en fantastisk jobb. Det var vel NRK som innførte commentators lounge og den funksjonen i 2010, mener jeg bestemt.

Oddsen klarer ofte å gi en grei indikasjon på hvilke land som ligger an til å gjøre det bra på resultatlisten, men hvor god er du til å gjette eller forutse dette selv? Har du noen gang sett en prøve og tenkt at «Denne låta kommer til å vinne»?
– Jeg regner ikke meg selv som noen ekspert på dette, der er dere fansen helt overlegne, men jeg har som regel klart å plotte inn vinneren. I fjor trodde jeg nok at enten Australia eller Russland skulle snappe seieren fra Ukraina, men ellers har det gått forholdsvis greit å tippe. Produsent Hege og jeg pleier ellers å tippe de ti som går videre fra semifinalene, og der havner vi som regel på åtte-ni rette begge to.

I ESC er det sjelden vi får høre metall, som er din favorittsjanger. Har det allikevel sneket seg noen ESC-låter inn på spillelista di i løpet av disse syv årene?
–  Jeg elsker metall! Jo tyngre jo bedre – og jeg har alltid et bilde av mine venner i Dimmu Borgir hengende i kommentatorboksen. Men, jeg har plass til mange typer musikk i hodet, ikke noe problem. Egentlig synes jeg det er alt for mange som snakker ned låtene i ESC, og det irriterer meg. JA, det er en del som ikke holder mål! JA, det er sanger som låter veldig annerledes enn det vi forbinder med «gangbar popmusikk». MEN, det finnes ESC-låter som også fortjener mer spilling på radio…

Og sist men ikke minst; Hva er drømmedestinasjonen for ESC 2018, om du kunne velge dette selv?
– Norge. Eller Island.

Om det blir hjemmebane eller tur til Island neste år, det gjenstår å se, men escNorge ønsker Olav Viksmo-Slettan og resten av den norske delegasjonen et fabelaktig opphold i Kiev.