Etter den nervepirrende avstemmingen i 1991 der Carola vant fordi hun hadde fått flere 10-ere enn konkurrenten Amina fra Frankrike satte man nesen mot Malmø for første gang i denne konkurransens historie.

Dette var også første gang jeg personlig hadde muligheten til å se en internasjonal finale live i salen. Jeg husker godt at jeg måtte klype meg selv i armen noen minutter før sendingen starter sånn bare for å sjekke at jeg virkelig befant meg der og ikke hjemme i stua foran TV’en.

Svensk TV valgte å dekorere scenen som ett vikingskip, litt paradoksalt da at to av de landene vikingene ofte besøkte tok med seg hjem de to første plassene på resultatlisten. En slags hevn tusen år etter kan man kanskje si.

Det ble en del surmuling blant mange delegasjoner når det var de tre landene som sang på engelsk som kapret seierspallen dette året. Kravet om fritt språkvalg begynte muligens å ulme dette året, men det gikk tross alt 7 år til før akkurat det bålet begynte å lyse opp.

Dette året var også siste gang Jugoslavia deltok i Eurovision. Dette landet var allerede godt i gang med å gå opp i limingen og det var bare artister med opprinnelse i Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina som deltok i den nasjonale finalen.  Og bare uker etter den internasjonale finalen vedtok FN sanksjoner mot Jugoslavia som også innbefattet deltagelse i internasjonale kulturelle begivenheter som Melodi Grand Prix.

Dette årets ble også historisk for Johnny Logan. Han tredje deltagelse, denne gang «bare» som komponist førte til den tredje seieren han var involvert i. Linda Martin sang «Why Me» og med 16 poeng mer en musikalstjernen Michael Ball fra Storbritannia startet hun det som skulle bli en imponerende seiers-rekke for denne grønne øya vest i Europa dette ti-året.

I Norge hadde vi etter en triller av en avstemming bestemt at Merethe Trøan skulle synge om sine «Visjoner» i den internasjonale finalen. Hun mistet litt fokus under fremføringen og da ble det bare 18.plass på oss. 23 poeng hanket hun inn, hvor av 6 poeng fra Danmark. Den tyske gruppen Vind prøvde seg for tredje gang, etter at de hadde endt på andre plass på de to tidligere forsøkene var muligens håper stort, men alle gode ting er ikke tre. For de endte kun på 16.plass.

Nederst på resultatlisten fant vi nok en gang våre finske venner. Finske Pave sang «Yamma Yamma» og det ble belønt med bare 4 poeng. Tre fra Jugoslavia og ett poeng fra Israel. Mye mulig det var hans passe manglende danseferdigheter han viste frem mot slutten av låten som ble hans bane.

Pave som heter Maijanen til etternavn ble født i 1950 og har jobbet med musikk hele livet sitt. Stor sett som medlem av diverse band, men også som soloartist. Etter sisteplassen er Grand Prix fikk karrieren seg en aldri så liten knekk, men gamle ringrever blir man ikke kvitt så lett. Han jobber fortsatt innenfor musikk, men nå like mye som studiomusiker og produsent.

Og vi kan konstaterer at våre finske venner har fått mange trøkker i Grand Prix-trynet sitt, men alltid ristet det av seg og gått på med fornyet mot.