Staffasje og show og skadelig for deltakerne: Det er ABBAs Benny Anderssons noe uventede utfall mot Eurovision i forbindelse med lanseringen av hans første, rene klassiske utgivelse.

Morsomt å se på, men ikke noe utover det – er kommentaren som falt da blant annet NRK var til stede under lanseringsintverjuet i Sverige denne uken. Om det var sarkastisk eller ironisk ment for være opp til den enkelte, men Andersson har kanskje glemt at opptredenen med Waterloo i 1974 var gjennomført til fingerspissene, både visuelt og kommsersielt?

Under intverjuet ble vi fortalt om Anderssons barndom og familiens forståelse og økonomiske utfordringer for å gi Andersson hans første instrument i tiårs-alderen. Uten en eneste (eller kanskje tre …) pianotimer, tok han siden med sin lidenskap til svenske Hep Stars før han endte opp i samarbeid med de velkjente andre i ABBA på starten av 70-tallet.

På albumet – som selvfølgelig heter Piano – finner vi flere ABBA-spor, foruten låter fra Chess og senere verk fra hans mer folkeinspirerte utgivelser de siste to-tre tiårene.

Kritikken mot Eurovision som TV-show går mest mot det visuelle enn selve musikken, som i dag blir preget av «…at fokuset forsvinner fra musikken og dens formidlingspotensial». Med dette går Andersson egentlig nokså mot sin ennå musikalske samarbeidspartner Björn Ulvaeus, som flere ganger har uttalt seg positivt om konkurransen. Men for de som har fulgt Andersson de siste årene, er det heller ikke overraskende – da man selv på ABBAs siste ordinære utgivelse The Visitors kunne høre at han forsøkte å flytte grensene for ABBA musikalsk.

Det er en åpen bransjehemmelighet at Andersson var den musikalske drivkraften bak ABBA, selv om Ulvaeus bidro stort – spesielt på tekstsiden.

Samtidig med albumslippet, har det også blitt annonsert at både Benny selv og Björn er svært delaktig i oppfølgeren til Mamma Mia – filmen – fra 2008. De fleste av skuespillerne vender også tilbake, og premieren er foreløpig satt i løpet av 2018.