For første gang skulle årets show hele tre tidssoner unna noe som gjorde at finalene begynt ved midnatt lokal tid. Så det ble nattarbeid på alle involverte.

Aserbajdsjan og Baku var veldig eksotisk og det var lite tvil om at dette var ett stort høydepunkt for dette landet. Og det ble ikke spart på pengebruken. Crystal Hall som huset arrangementet eksisterte ikke da de vant ett år tidligere så det ble reist på rekordtid. Og helt frem til finalekvelden ble det faktisk gjort byggearbeid ett eller annet sted i sentrum av Baku. Og noen steder hadde de bygd bare fronten på husene, mulig de er ferdig nå.

43 land hadde meldt seg på, men ikke overraskende valgte nabolandet Armenia å trekke seg. For når det landet de hater mest i verden heter Aserbajdsjan var kanskje ikke dette så veldig overraskende.

Det deltok 18 land i hver semifinale. I den første var det i grunn ikke så overraskende hvem som gikk videre. Sisteplass fikk Østerrike med 8 poeng.

Norge var med i den andre semifinalen, og der kvalifiserte vi oss til finalen med et nødskrik. Vi endte på samme poengsum som Bulgaria og jeg lurer på om det faktum at Norge hadde 8 poeng som sin nest beste poengsum man fikk,  mens Bulgaria hadde 6 poeng som sin nest beste mottatte poengsum var det som redder oss. Akkurat dette faktum gir meg en litt splittet følelse, Bulgaria var min favorittlåt, men jeg vil at Norge skal kvalifisere seg til finalen. For øvrig var det Slovakia om endte sist i denne semifinalen.

Vel fremme i finalen var det i grunn aldri noen stor tvil hvor seieren skulle hen. Helt fra Loreen sang «Euphoria» i sin delfinale i Sverige begynte snakket om at 2012 var året for Sverige. Det var tross alt 13 år siden siste seier så det var seiershungrige svensker som var på plass i Baku.

Og etter at hele atten 12-poengere hadde gått Sveriges vei så kunne Loreen se ned på de russiske bestemødrene som endte på andreplass med en 113 poengs ledelse. Og endelig kom det en stor hit ut fra er Eurovision-vinner. Et salg å over 2 millioner et ett veldig godt bevis på dette.

Andre låter som gjorde seg bemerket var de før nevnte russiske bestemødrene i Buranovskiye Babushki gav fansen det de sang om, «Party for Everybody».

De russiske damene var ikke alltid like stødig på det vokale, det kan man ikke si om albanske Rona Nishliu. En veldig annerledes låt bragte dette landet helt opp på 5.plass.

Gutteduoen fra Irland Jedward var tilbake for andre gang på rad og Storbritannia gravde veldig dypt ned i artistskuffen og fant frem den gang 75 år gamle Engelbert Humperdinck. Tidenes eldste fra det landet, men en artist som hadde sine hits for mer en 50 år tilbake er kanskje ikke akkurat det rette å satse på i dette gamet?

Over til sisteplassen. Som før nevnt klarte Tooji som sang det norske bidraget å kvalifisere seg til finalen med ett nødskrik. Og i finalen var det de 7 poengene vi fikk fra tre land ikke nok til å holde oss unna Norges sisteplass nummer 11 i en finale.

Man kan vel i ærlighetens navn si at Tooji ikke var helt på høyden vokalt under sin fremføring, men nummeret var velig fartsfylt til å være norsk.

Det må ha vært en litt spesiell opplevelse å dra såpass nært det opprinnelige hjemlandet Iran for Tooji og han gjorde det med en sang som hadde grunntoner fra den kulturen han er fra.

Foruten sin sangkarriere har Tooji vært programleder på TV og vært modell. Han har også hatt jobber innenfor barnevern. Han har gitt ut noe musikk etter 2012 og det har skjedd med til dels mye drama. I ettertid har Tooji gitt utrykk for at han ikke er altfor glad i å ha vært med i Grand Prix. Han om det, mange synes fortsatt at låten hans «Stay» kom på en ufortjent sisteplass.

Dette er siste artikkel i denne omgang i denne serien, men neste år er jeg tilbake, da er det nye jubileer å feire J