Alle har startet et sted, og mange i Grand Prix!

1969 skulle vise seg å være året der flere verdensstjerner ble født, og alle startet med Melodi Grand Prix. Storbritannia hadde endelig klart å knekke det franske hegemoniet, og vant sin første seier i 1967. Til da hadde UK deltatt ni ganger med fem andreplasser på merittlisten. Når selveste Cliff Richard fikk en verdenshit med «Congratulations» på hjemmebane i 1968, ble flere inspirert, og tenkte at det å delta i Melodi Grand Prix var veien til suksess. I hvert fall i Storbritannia.

Da selveste Lulu takket ja til å synge det britiske bidraget til ESC i 1969, fikk britiske komponister blod på tann. Lulu hadde slått igjennom med dunder og brak i 1964, og var en superstjerne og den aller mest populære blant de britiske «Yeah Yeah» jentene som preget britisk pop på 60-tallet. De andre var Helen Shapiro, Kathy Kirby, Sandie Shaw, Dusty Springfield og Cilla Black. Kathy Kirby deltok i ESC i 1965 og kapret andreplassen, mens Sandie Shaw vant hele greia i 1967.

Den britiske finalen i 1969 skulle bli kjent for de som IKKE vant, og de som ble refusert. Blant dem var det hele fire opphavsmenn som kom til å bli giganter innen både popmusikk, på musikalscenen og i Hollywoodfilmer.
I den britiske uttagingen på denne tiden var det slik at en vokalist fikk synge alle bidragene som ble plukket ut til finalen. BBC annonserte etter låter, og en intern jury valgte ut seks melodier som Lulu sang og som TV-seeren senere stemte over. Det skal sies at utvelgelsesjuryen ikke fikk vite hvem som sto bak bidragene som ble sendt inn, og det var kanskje like greit. Et av bidragene som ble valgt ut, var sangen «I Can’t Go On Living Without You»

Dette bidraget var signert to unge, håpefulle menn tidlig i tjueåra som jobbet beinhardt for å slå igjennom som låtskrivere. De to unge mennene het Bernie Taupin og Elton John. Men de skulle måtte jobbe litt mer for å etablere seg, for sangen kom sist i den britiske uttagingen dette året.

En som ikke fikk med sitt bidrag, var Maurice Gibb. Han var på denne tiden kjæreste med Lulu, og ville gjerne at hun skulle synge hans bidrag i den britiske Grand Prix finalen. Han hadde flyttet tilbake fra Australia og begynt å produsere og spille inn musikk sammen med brødrene Barry og Robin Gibb. Men de var ikke ordentlig etablerte som låtskrivere ennå, så dermed skrev Maurice Gibb en sang for kjæresten Lulu.

Lulu spilte inn en demotape med sangen som het «Lavender Water.» Maurice Gibbs bidrag ble refusert, ikke lenge etter skulle han bli verdenskjent sammen med brødrene i gruppa Bee Gees, og skille seg fra Lulu i 1973. Senere dukket det opp en demotape der broren Robin Gibb står akkreditert for musikk og tekst. Det mest sannsynlige er vel at storebror hjalp lillebror med en sang til kjæresten og kona Lulu.

En fjerde ung mann som prøvde å få med et bidrag til den britiske finalen i 1969, var Andrew Lloyd- Webber. Han var 21 år og hadde nettopp skrevet sin første musikal. Men han trengte å få kommersiell suksess, og også han tenkte at veien via ESC var veien å gå for å oppnå dette. Til den britiske uttagingen sendte han inn låta «Try It And See» som den italienske sangerinne Rita Pavone spilte inn.

Sangen kom ikke med blant de seks finalistene den britiske uttagingen i 1969. men det gjorde ikke så mye. Andrew Lloyd-Webber drev og skrev på en ny musikal, en rockeopera som skulle hete «Jesus Christ Superstar» … og manglet en sang til rollen som Herodes. Han fant tilbake til «Try It And See» som fikk ny tekst og i musikalen er den senere blitt udødelig som Kong Herodes sang. Det å bli refusert fra en nasjonal finale eller ikke å vinne den behøver ikke å bety så mye fra eller til, i hvert fall ikke om sangen blir til en musikalklassiker.

Av de nevnte i denne artikkelen, er det bare Lloyd- Webber som senere har deltatt i ESC. Det skjedde i 2005 da han skrev bidraget som Jade Ewen sang opp til en femteplass under finalen i Moskva, med mesteren selv bak klaveret.

Tilbake til 1969; en av de mer kjente opphavsmenn som fikk med et bidrag, var Don Black, som senere skulle skrive sangtekster til flere av Lloyd- Webbers musikaler. Hans tekst «Come, September», som Mark London skrev melodien til, kom på tredjeplass i den britiske finalen dette året.
Men det var ikke bare i Storbritannia at unge menn tenke at Melodi Grand Prix skulle være veien til verdensherredømme på den musikalske himmelen. Den svenske finalen skulle bli et frempek mot både ABBA og musikalen «Chess».

Bjørn Ulvæus og Benny Andersson hadde begynt å skrive låter sammen, og ville ut i verden for å gjøre det stort. De vant den svenske finalen med «Hej, Clown!» som Jan Malmsjø sang. Den delte seieren med «Judy, Min Vän» som ble sunget av Tommy Körberg. Det ble omkamp, og Körberg trakk det lengste strået.

Mange år senere skulle Ulvæus og Andersson sørge for Tommy Körbergs internasjonale gjennombrudd da de ga han hovedrollen under urfremføringen av musikalen «Chess» i London. I finalen i 1969 deltok også Anni-Frid Lyngstad som solist. Der traff hun Benny og Bjørn og spiren til ABBA ble lagt.

Til slutt, i den norske Grand Prix finalen i 1969 hadde 16 åringen Magnar Åm fått med sitt bidrag «La Meg Sove», som Lillian Askeland fremførte.

Han ble senere en internasjonalt anerkjent samtidskomponist med flere kor og orkesterverk fremført over hele Europa, så det er ikke bare innen popmusikken Grand Prix kan være springbrett for en internasjonal karriere. Magnar Åm er forresten den yngste komponisten noensinne som har fått med et bidrag til Melodi Grand Prix.

Følg med oss videre utover sommeren og få flere morsomme tilbakeblikk på den etter hvert svært så lange historien til MGP og ESC.
Ønsker du å grave deg ned i uendelige mengder med MGP-historikk kan du besøke bloggen til Ole Christian her: https://ocmgp.blogspot.com/