I kveld braker det endelig løs! Nok et år er gått og nok en gang skal Europa og Australia finne sin vinner. I den forbindelse setter derfor en av oss i ESC Norge seg ned for å klore ned noen vettuge (og mindre vettuge) poenger om hvilke land som tar seg videre til finalen på lørdag.

Dette er en blogg. Bloggen gir kun utrykk for skribentens meninger.

Det er lite vi eurovisionfans elsker høyere enn å få muligheten til å mene noe om konkurransen, spesielt når vi kan mene det offentlig. Det er som alltid ulike meninger om hvem som fortjener finaleplass og hvem som ikke gjør det, noen ganger treffer vi og andre ganger ikke. Jeg er intet unntak og som den flinke Eurovisionpiken jeg er, er det bare 10 av 10 som er godt nok. Så da jeg i fjorårets blogg om semifinale 2 endte opp med bare 8 av 10 tar jeg på ny utfordringen for å rette opp både inntrykket og selvfølelsen.

En ting en bør merke seg med årets Eurovision, er at det er 100% folket som bestemmer hvem som skal få de ettertraktede finalebillettene. EBU bestemte nemlig i november at juryene har ingen ting de skulle ha sagt i seminfinalene, så lenge det foreligger et godkjent resultat fra de respektive land. I tillegg er det i år åpnet for at resten av verden også kan være med å stemme. Disse stemmene vil legges sammen og utgjør stemmene fra et «ekstra» land. I hvilken grad dette vil påvirke det endelige resultatet, er det delte meninger om. Allikevel vil det muligens ha noe å si for hvem som tar seg videre til finalen og hvem som ikke gjør det.

Så. La synsingen begynne. Det er kanskje litt kjedelig, men jeg velger å spoile det først som sist: Oddsen og jeg er helt enige om hvilke ti låter som går videre i kveld. Årets første semifinale er ikke bare den sterkeste av de to, men også den som kanskje er enklest å forutse. Seks land har ifølge oddsen over 90% sjanse for å kvalifisere seg. Av disse seks befinner det seg fire land jeg føler er de aller sikreste; Sverige, Finland, Israel og Norge.

Når både Norge og Sverige stiller med hver sin dronning, blir årets Eurovision brått rene Game of Thrones. Minus blodet og incesten og sånt da. Forhåpentligvis. Begge stiller uansett med låter det oser kvalitet av og kampen om Eurovisiontronen er virkelig i gang. «Queen of kings» er et av de bedre bidragene Norge har sendt på lenge. Alessandra synger sykt bra, hun har en magnetisk karisma og virker akkurat passe uredd til å trøkke på der andre kanskje holder igjen. You go gurl!

Når det kommer til «Tattoo» så er det et av de beste sceneshowene jeg har sett på lenge. Også er det Loreen da. Enkelt og greit. Personlig synes jeg hun mumler alt for mye når hun synger, men det er kanskje fordi jeg prøver å finne feil. Uansett er låta absolutt verdig en finale og har svært store vinnersjanser på lørdag.

Også Finland er på ballen i år, med det som er min personlige favoritt. Dronninger er jo fint og flott, men hoffnarren Käärijä er mye artigere a gitt, spesielt når han kommer med noe som er såpass originalt. Denne setter seg i øregangene ved første lytt og finnene har det beste sceneshowet by a longshot. UMK var etter min mening årets sterkeste nasjonale finale, og «Cha, cha, cha» var desidert best. Finland fortjener en seier i år!

Som nummer fire har vi årets mørke hest, eller enhjørning om du vil. Israels låt fikk jeg ikke helt taket på i begynnelsen, men etter å ha sett prøvene velger jeg å døpe Noa Kirel til årets Eleni Foureira. Begge to har etter prøvene seilt opp på oddsen, og også jeg får mer troen på enhjørninger etter å ha sett det tighte showet til Noa. Denne kan fort konkurrere med både svenske og norske dronninger, og havner sannsynligvis høyt på lørdagens resultatliste.

De neste to landene med over 90% sjanse til kvalifisering, er Tsjekkia og Moldova. Tsjekkerne har ligget høyt på oddsen helt siden det ble bestemt at Vesna med «My sisters crown» skulle representere landet. Sceneshowet ser utrolig pent ut i mine øyne, allikevel kan låten høres litt spak ut live. Uansett, med fletter som kan konkurrere med selveste Slavko Kalezić, tar nok Tsjekkia seg videre i kveld. Det samme gjelder også den gamle ringreven Pasha Perfeni fra Moldova. Han har vært i Eurovisionfinale to ganger tidligere og vet hva som må til. Låta er helt ok i mine ører, og Moldova har det med å gjøre gull av gråstein når det kommer til å iscenesette sine bidrag. Når det ikke er noen jury som kan holde de tilbake, tar nok Moldova seg enkelt videre til finalen.

Når man er inne på å ikke måtte holdes tilbake av juryen. Kan vi like gjerne snakke om neste låt på listen over hvem som får finalebillett; Kroatia. Her spares det egentlig ikke på noen ting, kanskje bortsett fra en pen sangstemme. Uansett hva man mener om «Mama ŠČ!» er det absolutt ikke forglemmelig. Menn på 50+ i hvite underbukser og leppestift? Sign me up! Let 3 får sannsynligvis langt flere telefonstemmer enn mange egentlig er komfortable med, og tar seg dermed enkelt videre til finale.

Tre finaleplasser igjen, en av de går til Luke Black fra Serbia. Kanskje ikke like kunsterisk og «spacet» som i fjor, men allikevel i samme gata. Dette er etter mørkt, mystisk og ganske kult. Selv om jeg skulle ønske det tok enda mer av, så blir det nok finale på Serbia også i år.

Portugal med «Ai coração» tar den nest siste finaleplassen. Dette er en låt med både trøkk og driv, og minner meg litt om Portugals svar på Katzenjammer. På prøvene har Mimicat kanskje virket noe tam, og låta ligger nå på en tiendeplass på oddsen. Allikevel har jeg håp om at denne tar seg videre i kveld. Låten har ingen direkte konkurrenter og med et startnummer etter en heller kjedelig Latvisk låt kan dette hjelpe Portugal til finale.

Den siste plassen går til Sveits, den første balladen på min liste. For mange er Eurovision synonymt med en balladeparade, men i årets Eurovision er det lengre mellom balladene enn på lenge. Spesielt når det kommer til semifinale 1. Også balladeelskerne må jo få sitt, og det får de i Remo Forrer (eller Ferrero Rocher som jeg feilaktig kaller han). At «Watergun» er en fredsballade, staget av Sacha Jean-Baptiste, trekker nok ikke ned når folket skal stemme i disse tider. Iskald kalkulering fra Sveits der altså…

Der har vi de altså. De ti som etter min mening tar seg til lørdagens finale. Og nå som vi vet hvilke land som tar seg til lørdagens finale og hvorfor, så synes jeg det er på sin plass med en liten forklaring på hvorfor de landene jeg ikke har troen på, ikke tar seg videre. Aserbajdsjan skal ha cudos for å endelig prøve noe annet i år, men denne låten faller nok dessverre gjennom. Ikke er det så mange gode venner å få hjelp av heller. Hjelp er det også lite å få for Irland, og selv om de satser hardt med både pyro og litt for trange gullbukser, blir det nok dessverre ikke finale på irene i år heller. Også Latvia har få venner med seg i denne semifinalen. «Aijā» er heller ikke er den mest minnerike låten, og må nok vike for andre låter. Både Malta og Nederland har lenge befunnet seg på min kanskje-liste, når det kommer til kvalifisering. Begge har låter jeg liker veldig godt, men verken The Busker eller Mia og Dion har imponert meg på prøvene. Som en øynasjon har også Malta få naboer å lene seg på, og må nok jobbe dertil hardere for finaleplassene fremover dersom dette er den nye linjen EBU legger seg på.

Vi sier dermed farvel til Aserbajdsjan, Latvia, Irland, Malta og Nederland. De ti låtene jeg mener tar seg videre i kveld; Norge, Sverige, Finland, Israel, Tsjekkia, Moldova, Kroatia, Serbia, Portugal og Sveits. Så får vi se om det blir en dronning som ender opp på eurovisiontronen på lørdag, eller om det er en finsk hoffnarr som har andre planer. På torsdag kommer jeg tilbake med nok en blogg der jeg skal prøve å finne frem til de ti som tar seg videre fra semifinale 2.