Dette er et blogginnlegg og representerer kun synspunktene og smaken til skribent Knut Olav Halseth.
Som de fleste Eurovision-fans tar jeg nå en pust i bakken etter nok en hektisk sesong med mange spennende musikalske opplevelser. For meg er Eurovision først og fremst en mulighet til å oppdage nye artister og musikk fra mange land jeg ellers ikke hører så mye fra musikalsk. Sånn sett er det å følge med på de nasjonale utvelgelsene en stor skattekiste der det er umulig å ikke finne noe jeg liker.
Så også i år, og jeg har laget en liste over 40 låter som jeg tar med meg fra årets sesong, utenom de som tok seg til Liverpool. Selvsagt låter som faller inn under min musikksmak, men også låter der jeg ser et musikalsk talent jeg gjerne vil framsnakke. Bli med meg på denne spennende reisen over fire artikler, kanskje du også finner noen her som du vil høre mer på? Nok snakk, da setter vi i gang!
40. The Happy Mess – O Impossível – Portugal
Portugal kjører sin egen greie, noe jeg har lært meg å sette stor pris på. Låtskrivercamp er et fremmedord i det landet, der er det nesten uten unntak bare én eller maks. to låtskrivere, som oftest artistene selv, som står bak låtene. The Happy Mess kom ikke til finalen, men i mine ører er dette en lun og fengende låt som framføres med stor musikalsk glede.
39. Signe og Hjördis – Edelweiss – Sverige
Noe av det jeg liker med Melodifestivalen er at de aldri glemmer å ta med en låt eller to som du bare kan finne i Sverige. Det er ikke låter som noen tror kan vinne hele MF, men de har sin plass der for at det nasjonale publikummet skal føle at deres egen musikk også er med. En slik låt er dette, og for en som er svak for slik svensk musikk så må den med.
38. Nordman – Släpp alla sorger
Og da må jeg selvsagt også ha med Nordman. Jeg er fan av de fra gammelt av, men var skeptisk da de i år stilte med en låt de ikke hadde skrevet selv. Men jeg ble kjapt beroliget. Ja, dette er en traust Nordman-opptreden, men det er slik jeg liker de. De gjør sin greie, og det er noe trygt og godt med slike artister som ikke gjør de store sprellene på scenen, men som fokuserer på musikken. Derfor var det godt å oppleve at de tok seg til finale.
37. Frajle – Neka neka – Serbia
Etter min mening hadde Serbia en av de beste nasjonale utvelgelsene i år. Det var rett og slett flust med låter jeg likte, og så og si alle mine favoritter tok seg til finalen. Derfor ble den da også en musikalsk feststund for meg. Trioen Frejle bidro i høyeste grad til det med denne humørbomba av en typisk Balkanlåt.
36. Faralaes – Adriana Moraru – Romania
Jeg legger ikke skjul på at jeg har en forkjærlighet for fengende låter, og i Eurovisionsammenheng blir det ekstra bra når det er noe etnisk over det. Som med denne her fra Romania, som tydeligvis har en musikkultur som slekter litt på den spanske. En slik blanding blir lett uimotståelig for meg. (Musikken begynner 1:49 ut i videoen).
35. La La Land – Cheryl Balzan – Malta
Som rockeelsker var det en glede å oppleve mange spenstige og ikke minst gode rockelåter i årets sesong. Og gledelig nok kom en av de fra Malta, et land jeg ellers ikke har forbundet så mye med den sjangeren. Men Cheryl Balzan kom med en tøff låt og en tøff innstilling på scena, og det er også en kombinasjon som går hjem hos meg.
34. Rumba – Zejna – Serbia
Tilbake til Serbia, som må være en TV-produsents mareritt, for der er det ren loddtrekning om startrekkefølgen i den nasjonale finalen. Men det var nok ingen som klaget over at Zejna trakk siste startnummer for her fikk vi en heftig avslutning. Denne låten er en av de mest fyrrige i hele sesongen, og en som rett og slett gir meg lyst til å danse på bordet!
33. Tårer i paradis – Kate Gulbrandsen – Norge
Det er godt at vi i Eurovisionuniverset også får låter som berører på det følelsesmessige plan. Kate Gulbrandsen nådde inn til hjertet mitt med denne sangen til sin mann, som valgte å avslutte livet selv. Mer er egentlig ikke å si annet enn å takke Kate for at hun ga oss denne viktige sangen.
32. Hai Vino! – Maryliss
Det er litt typisk meg å falle for en låt som ligger sist på rankingen før en nasjonal finale slik jeg gjorde med denne fra Romania. Dette var noe jeg ikke hadde ventet derfra. Litt i mer vestlig singer/songwriter-tradisjon, og dessuten en sterk opptreden som hevet låten fra 12. og sist på rankingen til en fin 7. plass. (Musikken begynner på 1:04 ut i videoen).
31. Be Good – Dominik Dudek
Den polske finalen var nok sesongens mest kontroversielle, men det var ikke noe kontroversielt rundt denne feelgood-låten fra Dominik Dudek. Enkel og grei javel, men med et humør og med et så oppløftende budskap at jeg ble skikkelig glad i den.
