Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Mens den første semifinalen ble en parademarsj for de nordiske landene som deltok i den ble det ikke mye å paradere for når det gjelder de nordiske landene som deltok i den andre semifinalen.

Riktignok kom våre islandske venner på 11.plass, men med hele 30 poeng opp til den siste plassen som garanterer finaleplass var i grunn Dilja og låten «Power» sjanseløse på en finaleplass og personlig er jeg litt overrasket at den gjorde det såpass bra i semifinalen.

Jeg anså nemlig denne låten som veldig mye jury-mat og slike låter gjør det sjelden storslagent hos folket og når man ser avstemminger slo den vel ikke helt gjennom hos så veldig mange, den fikk riktignok 12 poeng fra Danmark, men utenom det var det helst strøpoeng den fikk.

Nå kom våre islandske venner seg til finalen på 10.plass i sin semifinale i fjor så da var det vel sånn passe på sin plass at de i år kom på den sure 11.plassen, men som tidligere nevnt, når man er så langt unna en finaleplass får man svelge surheten ganske kjapt spør dere meg.

Dilja skal ha for en energisk fremføring, hun er ganske så stødig vokalt, selv om det av og til kan høres ut som om stemmen svikter, men hun tar det igjen med kraftfullhet i andre deler av fremføringen.

Er vel litt redd for at den muligens største tabben vår islandske venninne gjorde var å opptre på scenen alene, hun hadde rett og slett ikke nok kraft i seg selv til å fremstå som kraftfull på scenen, noen dansere eller bare et band tror jeg kunne ha løftet nummeret noen hakk.

Det ble brukt mye forskjellig grafikk som bakgrunn i fremføringen og jeg synes vel ikke alltid den stod helt i stil med låten og jeg synes vel også at jeg ikke helt fikk kontakt med artisten gjennom TV-skjermen, skjønte dermed ikke helt hva slags krefter hun skulle tilføre meg.

Vi får satse på at dette var et lite feilskjær fra våre islandske venner og satse på at de kommer tilbake sterkere neste år.